tirsdag 22. desember 2015

Musikkåret 2015: 2 - Michael Kiske & Amanda Somerville - "City of Heroes"


Tyske Michael Kiske er kanskje mest kjent som vokalist i powermetalbandet Helloween fra 1986 til -93. Han har siden hatt en lang solokarriere, deltatt i flere prosjekter og har de siste årene vært frontfigur i metalbandet Unisonic.

Amerikanske Amanda Somerville har med base i Tyskland skapt seg et navn i sentral-Europa. Siden 2010 har hun hatt suksess innen den tøffere formen av rocken og jeg har hennes metaldebut med sitt band Trillium det året, "Alloy" heter det albumet. Ei eminent skive der Jørn Lande er duettpartner på et av sporene. Somerville er en metalvokalist som jeg virkelig har sansen for med en sterk stemme som bærer musikken godt, hun klarer å sette sitt eget personlige stempel på låtene hun framfører.

Kiske og Somerville ga ut sitt første album i 2010 og ifjor tok de opp igjen samarbeidet og ga ut albumet "City of Heroes" tidlig i år. Det er kanskje album som kommer høyere opp hos musikkfeinschmekere lenger ned på min liste, men det er noe med opplevelsen denne musikken gir meg.

Åpningssporet, tittelåta "City of Heroes" gir meg en følelse av det amerikanerne kaller å bli "blown away". Dette er en sang og en video det er til å få ståpels av, og de gjentagne ordene "Don't give up noe" er gode å ta med seg videre i livet. Jeg har noen ganger tydd til denne låten for å få meg opp fra en bølgedal. Og når jeg får en slik opplevelse av musikken, da kommer den også høyt på min liste. Dessuten, det er pompøst, det er heftig og fullt av energi, det er rått. De andre musikerne på låta og skiva er Mat Sinner, bass, Magnus Karlsson, gitar og keyboard og Veronika Lukesova på trommer. Sinner er også produsent for skiva og har også skrevet mange av sangene sammen med Karlsson. Amanda Somerville og ektemannen Sander Gommans har også bidratt i låtskrivinga.

Og det har ikke bare vært ny skive for Amanda Somerville i år, 17. juli fødte hun sitt og Gommans første barn, Lana Elise.

Her er heftige "City of Heroes":


"Walk on Water":


Enda en heftig sak, "Salvation"  Her må en fokusere på musikken, da bildene er en blanding av de to foregående videoene.


Siste smakebit: "After The Night is Over":



Jeg simpelthen elsker denne plata! Den gir meg noe helt eget, det er en stor opplevelse hver gang jeg hører på denne msuikken. Jeg får følelsen av å bli sugd inn i Amanda Somerville og Michael Kiskes univers, og det er et univers jeg liker meg meget godt i. Det er så jeg får en ny giv, et spark oppover av å høre denne musikken, det røsker skikkelig i kroppen for å si det sånn! Derfor en meget velfortjent 2. plass!

Hele skiva: https://open.spotify.com/album/3RULCRQaoetLS4ZkN07Bk8

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar