Musikkåret 2015: 1 - Bjølsen Valsemølle: "Tider Skal Komme"

Nr. 1 for meg var det liten tvil om etter at jeg hørte denne skiva. Jeg har vært fan av Bjølsen helt siden de debuterte på plate i 1980 og frontmann og låtskriver Trond Ingebretsen er en mann, artist og låtskriver jeg har den største respekt for. Han er mester i å lage ordspill og han går heller ikke av veien for å ta opp kontroversielle og viktige tema. Ingebretsen er godt planta på venstresida og det skinner igjennom i mange av tekstene. Han er ungdomsskolelærer og blitt 67 år nå, men det skulle en ikke tro basert på denne skiva her.

Den begynner sterkt med tittellåta "Tider Skal Komme". Hovedpersonen der er barnebarnet Trygve Storm, som bor med sine foreldre i Qatar fordi hans arabiske far ikke fikk oppholdstillatelse etter avsluttede studier og valgte å forlate landet frivillig etter å ha oppholdt seg ulovlig i Norge ei tid. Det har gjort at Ingebretsen har engasjert seg i foreningen "Kjærlighet uten grenser", foreningen som jobber for en innvandringspolitikk som ikke skal frata barn deres rett til god kontakt med begge sine foreldre.

"Erik, Jim Morrison og Jeg" er om et møte på en festival i Paris i 1969:

https://www.facebook.com/BjolsenValsemolle/videos/947321015339593/?theater

"Israel, Det Räcker Nu" trenger en ikke være rakettforsker for å skjønne hva dreier seg om, og når Trond og Bjølsen har fått med seg ingen ringere enn Mikael Wiehe så får den sangen en ekstra snert. Et kupp å få med Wiehe på denne, det må sies.

"Tjuvholmen" er en hyllest til fordums tids Tjuvholmen der bryggesjauerne hadde hovedrollen. Her er en av de fremste i den radikale visebølgen på 70-tallet, Jon Arne Corell duettpartner.

"En Helt Vanlig Mann" er tematisk identisk med Björn Afzelius' "Skyll Inte På Mig" fra "Nära Dej"-albumet (1994). Mens Affe skjøt på Bofors er det norsk våpenproduksjon på Raufoss og Kongsberg som her får gjennomgå på en bitende måte.

"Ekte Mannfolk Skyter Ikke Ulv" er et litt humoristisk innlegg i rovdyrdebatten. Ikke ei Bjølsenskive uten en tur innom idretten, denne gang er det Marit Bjørgen som blir hyllet i "Marit fra Rognes". Til slutt får vi "Menn i Mørket", en hyllest til Osvaldgruppa, den kommunistiske sabotørgruppa som gjorde en stor innsats under 2. verdenskrig, men som ikke fikk sitt velfortjente monument før for 2 år siden. Unødvendig å nevne at Trond opptrådte under avdukinga av minnesmerket. "Da Regnet Kom" og Wyoming" kompletterer skiva.

Bjølsen Valsemølle og Trond Ingebretsen har aldri vært mer politiske enn de er nå på denne plata. Og det er en befrielse i disse tider med enerverende partylåter som dominerer, ei tid der veldig få artister tør å ta standpunkt og ta opp kontroversielle temaer. Jeg kommer vel bare på Karpe Diem og Honningbarna ellers. Og sjølsagt, for en gammel raddis som meg er dette ei høyst velkommen skive. Aftenposten skriver da også i sin anmeldelse at "I dagens urolige tider trenger vi folk og musikk som får oss til å tenke". Jeg kan ikke være mer enig! VG kaller Bjølsen for "de siste punkerne".

Bjølsen har fått mange strålende anmeldelser for "Tider Skal Komme", og det er ikke mer enn hva Trond og bandet fortjener. For igjen å sitere Aftenposten så er de "et ufortjent glemt band", men jeg håper inderlig at mange flere enn bare Bjølsenmenigheta nå får øyne og ører opp for at vi i Oslo har et band, aldrende, men dog, som aldri har vært mer aktuelle enn de er nå.

Sjølve musikken er i god gammel Bjølsenånd, ikke noe revolusjonerende der, men det trengs ikke. For Bjølsenmusikk er befriende god og fengende musikk. Det er hele pakka, den gode musikken krydra med de gode tekstene om viktige tema i tiden som gjør "Tider skal komme" og Bjølsen Valsemølle til Årets album for meg.

Kos deg med "Tider skal komme", du vil garantert ikke angre at du låner tid til dette albumet:

 https://open.spotify.com/album/1SXduFCfhPLaSv5KjqsC6E