Senjahopen er et band jeg har hørt mye om, men som jeg knapt har tatt meg tid til å låne øret til. Så da jeg fikk et tidlig tips om albumslipp 30. august tenkte jeg at tida var inne til å stifte nærmere bekjentskap med denne humørfylte gjengen som er blitt noe nær en nasjonalskatt hvis du bor i Nord-Norge. K.M. Myrland var også en slik artist, stor nordpå men dessverre for lite påaktet av oss søringer. Men når jeg hører på denne skiva med Senjahopen synes jeg det er på tide at de kommer inn og blir værende i øregangene til et anseelig antall sørpå også.
Det er mye humør her, men også ispedd litt alvor og viktig livsfilosofi. Men åpningslåten Festivalsangen er en festlig rocker om å kaste det en har i hendene og reise til Roskilde:
Tittellåten Jenka for en er denne tveeggede låten som på et vis er ustyrtelig morsom, om det å starte dagen med å sitte en time på do med åpen dør! Men det er for at en skal kunne se sjøen flø, og gjennom det blir det jo en del tanker og livsvisdom og hente!
Men låten som virkelig gir livsvisdom verdt å ta med seg videre i livet er Født i går. Moralen er nemlig å leve hver dag som den første og ikke som den siste. For:
Om du leve kvær dag som om det va den siste
Må du angre mens du går og snekre kiste tell dæ sjøl
Da må du tenke på alle som fortjene et unnskyld
Mens du telle alle gangan der du velgte munnskyld eller øl
Dette er ikke noe annet enn utsøkt poesi som vi bør legge oss på minnet!
Men Senjahopen kan også kunsten og berøre. Første singelen fra skiva, Onsdagsrenn er en nydelig liten sak som kaller på følelsene. Om stoltheten en far føler når datteren fullfører sitt første skirenn og hun oppsummerer dagen når hun har gått til køys med at det beste ved det hele var kakaoen etter målgang.
Til slutt må jeg bare ta med historien om han som er så Lett å irritere. Også her er vi nok mange som kan kjenne oss igjen. Litt overdrevet, men jeg har skjønt at det er slik Senjahopen skal være.
Musikalsk veksler dette mellom rock, country og en dæsj amerikana. Jeg hører at denne gjengen er rutinerte og solide musikere som danner en tett og fin musikalsk enhet. Og for dere som ikke kjenner til hvem som er med så er det: Henrik Sandnes (gitar/vokal), Petter Pogo (gitar, vokal), Thomas Hough (bass, vokal) og Kent-Remi Gabrielsen (trommer, vokal). Dessuten har velkjente Kyrre Fritzner gjort en solid jobb som produsent. Derfor er dette blitt et mangefasettert album. Det er fest og moro, det er livsvisdom og du blir også berørt. Å oppleve det på en og samme skive er en sjeldenhet, men når det gjelder Senjahopen er det fullt mulig.
Karakter: 5,5/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar