Festplassen er et band bestående av fire veteraner fra Bergens musikkscene de siste drøye 30 årene. Dette er deres andre album, etter Kommer ned fra 2016. Bandmedlemmene har bakgrunn fra grupper som Pogo Pops, Radiofantomene, Alzheimer/Silverspurs og My Mispent Youth. Hvordan jeg kom over de er jeg faktisk ikke sikker på, men de var på lista over nyutgivelser fra artister jeg følger på Spotify for to uker siden.
Og jeg må bare si at dette er likandes musikk. Her er både fengende pop og synthrock, og flere av låtene er blitt favoritter hos meg. Åpningslåten Kjærligheten stiller meg litt til veggs med sitt budskap om ikke å vende ryggen til kjærligheten. Det er jo nettopp det jeg har gjort, for etter det siste bruddet for seks år siden tok jeg etterhvert et bevisst valg om ikke å gå inn i nytt forhold. Det har jeg holdt og trives med det, men så kommer altså dette Bergensbandet og som sagt stiller meg til veggs med denne låten her ...
Bandet består av Halldis Madsen (vokal), Viggo Krüger (gitar/vokal), Roar Ruus Finsås (bass/vokal) og Martin Smith-Sivertsen (trommer). Og for de som har kjennskap til lokalpolitikken i Bergener sistnevnte et kjent navn, som byrådsleder for Høyre i 2015-16. Kjekt å se at folk som har flere strenger å spille på i livet!
Fett & Jovialt er den kuleste låten på denne skiva, den viser spennet dette bandet har i musikken sin. For her får vi servert skikkelig god synthrock, noe som man ikke er ukjent med i Bergen gitt at Hjerteslag vel er landets fremste band på det området. Her har vi også en trompet (tror jeg) i lysbildet, og det også bidrar til at dette er en skikkelig spennende låt.
Men låten som har gått mest på repeat hos meg de par siste dagene er Luftslott. Også det en låt med mye spennende i seg, og så er den fengende på en kul måte. Rett og slett ypperlig håndverk i grenselandet mellom pop og rock.
Til slutt tar jeg med Oppsikt, om alle de som gjør finurlige ting som blir lagt merke til og ja, vekker oppsikt. Men også med en oppfordring om å komme seg ut og oppleve hva livet har å by på. En fengende rocka låt som jeg også er blitt skikkelig glad i.
Men altså, jeg har falt for alle ni låtene her (i tillegg er det et halvannet minutts instrumentalt mellomspill kalt Bølgene). Jeg vil kalle dette livsbejaende musikk som får meg opp av stolen, og som jeg bare vil ha mer av. Noe av det beste og fineste jeg har fått med meg av musikk på morsmålet i år!
Karakter: 6/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar