Jeg har vært fan av det sør-walisiske rockebandet Scarlet Rebels siden de kom med Show Your Colours i 2019. Rett fram rock'n roll, ofte med tekster med klare standpunkt i forhold til den politiske veien Storbritannia har vært inne på. Ikke minst viste de det med See Through Blue i-22 med et talende cover med en nærmest djevelsiluett av Boris Johnson. Et album der bandet sa klart ifra i forhold til de økte klasseskillene i UK under de konservatives styre, noe som spesielt manifesterte seg under pandemien.
Nå på dette nye albumet som kom ut før helga er det et litt større spenn i tekstene. Her er det flere låter som omhandler kjærlighet og forhold, som de drivende åpningssporene Secret Drug og Let Me In, der jeg har valgt sistnevnte:
It Was Beautiful er en sår låt som begynner veldig rolig og reflekterende. Om noe som var meget vakkert, og jeg tolker teksten slik at en på det tidspunktet mens det åpenbarte seg ikke skjønte hvor vakkert det egentlig var. Etterhvert blir dette også en skikkelig rocker, men beholder likevel det såre preget, som videoen bare understreker:
Out of Time er en ballade som også er litt sår, om et forhold som ikke er mer og der en innser sine egne feil i forhold til det faktum. Den for meg nye artisten Elles Bailey bidrar meget sterkt på vokal med en dyp og nydelig stemme, så henne vil jeg følge framover.
Men ingen Scarlet Rebels-plate uten låter med en brodd mot det samfunnet bandet er en del av. How Much Is Enough er om grådigheten til de som har mest og som ikke har noe magemål. Streets of Fire er om opprøret, når de som sitter nederst ved samfunnets bord har fått nok og gitt klar beskjed om at de vil ha en forandring, samt om alle krisene kloden gjennomlever akkurat nå:
Til slutt Divide and Conquer, eller "splitt og hersk" på norsk. Temaet er hvordan destruktive ledere setter forskjellige marginaliserte grupper opp mot hverandre for å forhindre at de forener seg i kampen mot et styre som ikke vil de vel. Noe som både har gjennomsyret de fjorten årene de konservative satt ved makten i UK inntil årets valg og Nasjonal Samlings politikk i Frankrike, der velgerne heldigvis i tolvte time klarte å forhindre at de kom til makten:
Igjen gir Scarlet Rebels meg et kruttsterkt rockealbum helt i min gate. Dette er drivende rett-fram rock med inspirasjon fra 80-tallet og det river noe aldeles hinsides i rockefoten. Wayne Doyle er en ypperlig vokalist og frontmann, han har følelse i stemmen når det trengs og han har den aggressive snerten som også trengs når han og bandet vil si fra om en politikk som ikke fungerer for vanlige folk.
Jeg håper inderlig at noen konsert- og festivalarrangører i Norge får opp ørene for dette bandet. Står de f. eks. på plakaten på Tons of Rock neste år møter jeg garantert opp!
Karakter: 6/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar