The Dogs var i mange år kjent for å komme med nytt album første utgivelsesdag i januar. Men det har de nå gått bort fra. Fjorårets fullengder kom i mars, og i år har de ventet helt til nå i juni. Kanskje fordi de er på plakaten til årets Tons of Rock og gjerne vil ha sylferskt materiale å presentere da. Jeg skal ikke på Tons i år, da min hovedprioritet på musikkfronten nå er Italiatur og konsert med min største favorittartist på kloden, Achille Lauro, og sparing til det. Men jeg opplevde The Dogs på Tons i 2019, og det var heftige saker. Et av de settene som jeg husker best fra den festivalen, sammen med Slayer og Dropkick Murphys.
Uansett kan jeg nyte musikken på den nye skiva, og jeg blir ikke skuffet. The Dogs finner ikke opp kruttet, men de er likevel noe for seg sjøl innen norsk rock. F. eks. vil jeg peke på koringa, det er ikke mange norske band der hele besetninga er så aktivt med på koringa som hos The Dogs. Det er en egenskap jeg liker meget godt, og som gir flere av låtene et ekstra trøkk.
Låttitlene er også kule, og det er sånn sett litt som forventa at de åpner skiva med en låt som heter I'm Done With Fucking, I Just Want To Dance. De pakker ikke inn budskapene sine for å si det sånn!
Som vanlig føles det som at Kristoffer Schau spytter ut ordene, en vokalteknikk som er helt gull for rett fram ståpå-rock som dette er. Death Makes Us Helplessly Polite er en tittel som jeg tror mange kan kjenne seg igjen i. Spesielt hvis den avdøde var en drittsekk så er det ikke så ofte det sies når en slik person skal føres til graven. Egentlig en bra ting siden personen ikke lenger kan forsvare seg, men likevel absolutt noe å tenke på og derfor helt innafor at The Dogs tar det opp i denne låten. Og igjen: Fantastisk koring!
Fashion Rock er blitt en favorittlåt her. Enorm energi i denne låten, og sekvensene med mi-mi-mi-mi-in the mirror er bare helt rått å høre på! Får meg til å angre litt på at jeg ikke skal på Tons i år, for denne her må bare være en sann opplevelse live!
Det er eneste avslutningslåten Useless But Still Mine som ikke sitter helt hos meg, den blir litt monoton i mine ører. Men ellers er dette sånn jeg vil ha et The Dogs-album, låter som røsker i kroppen og sinnet. Dette er musikk som får meg til å kjenne at jeg lever for å si det sånn.
Avsluutter med Cemetery Mansion, også det en låt som er herlig rå fra start til slutt:
Igjen leverer The Dogs et knallsterkt album som gjør at de befester stillingen som noe av det aller beste vi har i norsk rock. Ihvertfall er de i elitedivisjonen hos meg!
Karakter: 5,5/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar