Til slutt en liten epistel om de "fem store" som er forhåndskvalifiserte til finalen. Ifjor endte de i hver sin ende av skalaen med Italia og Frankrike på de to første plassene og Spania, Tyskland og UK på de tre siste. Sistnevnte uten et eneste poeng, verken fra folket eller juryene. Mens Spania og Tyskland sammen med vertskapet Nederland også fikk den sure 0-en fra folket.
I år virker det som flere av de har tatt rev i seilene. Spania er en stor fanfavoritt, og britene er svimlende høyt på oddsen til de å være. Så gjenstår det å se om det også gir uttelling i form av mange poeng den 14. mai.
Jeg tar landene alfabetisk.
Frankrike – Alvan & Ahez – Fulenn
Frankrike satser friskt og originalt i år. En låt med en eggende beat og med orientalske rytmer. Rett og slett spennende saker dette her! Minuset er at den er vel monoton, og det trekker ned for min del. Likevel tror jeg at dette er noe som kan slå an i Torino. Spennende er det dessuten at de synger på det lokale språket fra Bretagne. Med et forrykende sceneshow kan dette bli en fin plassering.
Karakter: 4/6.
Eurovision-poeng: 6/12.
Min plassering: 28.
Italia – Mahmood & Blanco – Brividi
Italia blir faktisk rangert etter Ungarn når det gjelder levekår og rettslig status for homofile, så at en sang fra to menn om homofil kjærlighet vinner selveste San Remofestivalen er det faktisk noe å sette i kryss i taket for. Og når det blir så inderlig og nydelig framført som det blir av Mahmood & Blanco her så blir det en låt som gjør et dypt inntrykk på meg. Denne framføringa slår det gnister av! Vinner ikke Ukraina tror jeg Italia med denne låten her ligger meget godt an til å ta sin 2. strake.
Karakter: 5,5/6.
Eurovision-poeng: 10/12.
Min plassering: 9.
Spania – Chanel – SloMo
Definitivt det heteste og mest sexy bidraget i år, og Chanel topper faktisk den evigvarerende avstemninga på fanappen My Eurovision Scoreboard. Og ja, det er en fengende låt som det er lett å like. Men karakteren til tross, det blir bare en 31. plass siden det er så mange andre låter som jeg liker bedre. Jeg tror nemlig at dette er årets «fan-wank», altså en låt som blir hauset opp av Eurovision-fansen, men som faller litt igjennom i møtet med juryene og den jevne seer. Men uansett burde dette ligge til rette for en bedre plassering enn Spania har hatt de siste årene.
Karakter: 4/6.
Eurovision-poeng: 6/12.
Min plassering: 31.
Storbritannia – Sam Ryder – Space Man
Det er mange som mener at UK her endelig satser, og at de derfor kan komme seg opp fra de elendige plasseringene de har hatt i mange år nå. Det er et sterkt låtskriverteam bak låten, og Sam Ryder synger bra. Det er også et refreng her som er greit å huske. I mine ører er det en pen og pyntelig låt, og jeg tror egentlig at britene havner sånn midt i haugen. Men slik de har har okkupert bunnplassene i mange år så vil bare det være stor framgang.
Karakter: 4/6.
Eurovision-poeng: 6/12.
Min plassering: 25.
Tyskland – Malik Harris – Rockstars
Jeg tror ikke Tyskland opplever samme fiaskoen som i fjor med denne låten. Det er noe inderlig over den, og jeg vet om folk som er berørte av teksten og kan kjenne seg igjen i den fra sitt eget liv. Jeg har ikke analysert teksten så nøye, men det er altså noe inderlig over låten og framføringa som gjør at jeg liker den. Vanligvis er jeg ikke så stor fan av en rapfrekvens midt inne i en sang, men her føles det egentlig helt greit. Det understreker inderligheten i den synes jeg.
Karakter: 4,5/6.
Eurovision-poeng: 7/12.
Min plassering: 20.
Skal jeg så til slutt våge meg på å tippe hvordan det går i finalen er jeg så lite original at jeg er rimelig trygg på at Ukraina tar dette hjem. At de får sympatistemmer er ikke til å unngå, men låten i seg sjøl er også såpass original at jeg tror den hadde kommet høyt uansett. Hvis ikke det skjer vil jeg trekke fram Italia og Sverige.
Brividi er allerede blitt en kjempehit, det er en låt det oser kvalitet av og som jeg skrev slår det gnister mellom Mahmood og Blanco under framføringa. Sverige med Cornelia Jakobs kommer endelig med noe som er ekte og som berører. Jeg kjenner mange som er berørt langt inn i hjertet av Cornelias framføring, og det kan meget vel ende med Sveriges 7. seier og tangering av Irland.
Spania kan selvsagt blande seg inn, men inntil videre tror jeg det er årets fan-wank. Nederland har en meget sterk ballade og vil komme høyt, og så føler jeg meg trygg på at San Marino og Achille Lauro kaprer en finaleplass. Og da tror jeg at han glatt kan komme topp 10, minst. Finland og The Rasmus skal heller ikke utelukkes. Hellas og Amanda Tenfjord nevnes av mange, og Serbias originale låt kan også være en svart hest oppi det hele.
Av mine fem 12-ere har jeg nevnt San Marino og Finland. Når det gjelder Estland, Island og Armenia vil jeg bli overrasket om de ikke kommer seg til finalen. Det er såpass gode låter, og det er er ekte musikk, så jeg kan ikke helt skjønne at de skal strande i semiene.
Norge da? Finaleplass er jeg sikker på. Det er såpass hype rundt Subwoolfer at det bør være en formalitet. Ikke helt min tekopp musikalsk sett, men likevel en låt og et nummer å være stolt av. I 2019 var jeg stolt av KEiiNO, ifjor var jeg stolt av TIX og i år er jeg stolt av Subwoolfer. Vi sender noe originalt og gøy i år, og jeg tipper 7. plass.
Lørdag setter jeg meg på toget fra Trondheim til Gardermoen, grytidlig søndag morgen er jeg på vingene og siden jeg etter planen lander såpass tidlig i Torino satser jeg på å få med meg åpningsseremonien med artistene på rød løper søndag kveld. Og kommer jeg i nærheten av Achille Lauro tror jeg gubben på 59 får sitt livs starstruck-anfall ...
HAPPY EUROVISION alle sammen!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar