mandag 24. januar 2022

AURORA - The Gods We Can Touch

Jeg var på konsert med Aurora på Romsdalsmuseet under Moldejazz for noen år siden, og koste meg. Men må innrømme at jeg ikke har foretatt et dypdykk ned i musikken hennes før nå når hun har kommet med sitt 4. album. Og når jeg ser på strømmetallene skjønner jeg at hun er virkelig stor, spesielt utenlands. Platelanseringa foregikk da også i London, som det sømmer seg en internasjonal artist.

Så er spørsmålet: Liker jeg det jeg hører? Svaret er ubetinget ja! Dette er intelligent laget popmusikk, men med varme og sterke følelser. Aurora har en myk, til tider tander stemme. Men den brister aldri, og den leder meg inn i et musikalsk univers der det er behagelig å være.

Som tittelen antyder, og som Aurora selv har sagt om albumet så er dette musikk med et spirituelt tema. Det er de store tingene i livet det dreier seg om. Hva det er i våre liv som hver enkelt av oss opphøyer til noe som kan tolkes som guddommelig. Selv for en som ikke tror på noen guddom er dette et meget spennende tema for en plate og en musikalsk opplevelse. Det setter en ekstra spiss på stemningen.

Og så overrasker Aurora meg, men kanskje ikke de som har fulgt hennes karriere tettere enn hva jeg har gjort. For det er noen låter her hvor hun virkelig trykker til, og det er de låtene som har festet seg aller mest hos meg. Som Giving In To The Love, som for meg er en glad og livsbejaende låt. Det er bare å gi seg hen til all den kjærlighetene som finnes der ute virker det som budskapet er. Et budskap jeg omfavner til fulle:

You Keep Me Crawling er som de fleste låtene her spennende, både musikalsk og tekstmessig. Jeg føler på en måte at Aurora sprenger litt grenser for hva god popmusikk er. Og hun lager musikk som til tider er meget fengende. Basert på konserten for noen år siden, og allerede da var hun en artist som berørte, så har hun likevel tatt store steg. Fra et nivå som allerede da var skyhøyt. Det er det få artister forunt, og viser at hun har et enormt musikalsk talent. Og en følelse for det hun driver med som er bare nydelig å oppleve. 

A Temporary High er bare vakker med et skikkelig fengende refreng som tar meg. Legg spesielt merke til det drømmende riffet ca. 2 minutter ut i dette liveopptaket. Et magisk øyeblikk midt inne i en deilig sang. Jeg har vanskelig for å bestemme meg for om det er denne eller Giving It In To The Love som jeg skal ha inn på min liste over Årets sanger 2022, så inntil videre har begge fått plass.


 A Dangerous Thing tolker jeg som en advarsel, om å passe på når en er på vei inn i et forhold. At en må stille seg spørsmålene: Hva vil dette ha å si for meg? Vil dette kunne bli farlig for meg? Altså om å se faresignalene som taler mot å gi seg helt hen til den andre, og å ta de i betraktning før det er for sent. Og som Aurora her avslutter med: No love in the end ...

Jeg vil også ta med Cure For me. Litt annerledes enn de andre låtene, med et litt stakkato refreng. Men det duger det også, og ikke minst er budskapet i denne låten viktig. Aurora har jo stått fram som bifil, og det er jo en kjensgjerning at det finnes konservative religiøse krefter som kun godtar en heterofil legning, og som vil "kurere" de som ikke har det. Denne låten er et velfungerende lyskespark til de kreftene. Ikke utført med aggresjon, men med mildhet og kjærlighet. Og egentlig er det den mest virkningsfulle måten å gjøre det på.

Det er så mye som 15 spor her, men det føles ikke for mye. For det er en deilig musikalsk reise Aurora tar meg med på. Og selv om det er noen av livets største spørsmål som er tema for sangene, så slapper jeg likevel av og føler meg på en måte renset når musikken munner ut. Når jeg sitter med den følelsen har Aurora gjort det meste rett på denne skiva, for å si det mildt.

Karakter: 5,5.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar