Det er fire år siden Sie Gubba kom med album og noe av det får nok pandemien ta skylda for. Men nå er altså det som mange regner som Norges fremste countryrock-band ute med nytt materiale, og i februar neste år skal 25 år på veien feires.
Feil plass i livet åpner skiva og er en mer enn godkjent begynnelse. En mid-tempo låt med et fett 20 sekunders riff fra 2:20 som topper det hele. Musikken ellers er også tett og god og der vokalist Petter Øien får bruke den følsomme delen av sitt stemmeregister.
Tittelsporet Langtur mener jeg er den beste låten på skiva. En tøff låt der Sie Gubba fyrer på alle sylindre for å feire at landet er åpnet og at de kan reise ut med musikken sin igjen. Dette er fest og topp humør og rett og slett SG på sitt aller beste der alle bandmedlemmene får vise fram sine kvaliteter.
Det er to rolige låter på dette albumet og av de mener jeg at Siste sjanse er best. Den berører meg mye mer enn avslutningssporet Natta som blir en tanke anonymt.
Det er spesielt den første halvdelen av de ti låtene som gjør denne skiva. Her er det meget sterke låter på rekke og rad som befester Sie Gubba som noe av det beste vi har innen denne sjangeren i Norge. Drømman er et solid eksempel på det. En fengende midtempo-låt med bl. a. en fremtredende fele som virkelig gjør seg her. Dessuten et sterkt refreng som sitter tvert hos meg.
Fantasi er også en sterk låt. Sjøl om dette også er en fengende midtempo-låt så har den en mørkere atmosfære både musikalsk og tematisk. Noe som er forståelig når det handler om en uvisshet om partneren har en på si. Her synes jeg Petter Øien er flink til å formidle de litt mørke følelsene og tankene som ligger i teksten. Såpass bra at jeg klarer å sette meg inn i hvordan tekstens jeg-person har det med disse tankene.
Årets MGP-låt Kjære du er selvsagt med. En lett gjenkjennelig SG-låt som jeg gjerne skulle ha sett i MGP-finalen i år. En liten plass er betraktninger rundt det å leve på bygda og se bymennesker komme i hopetall for å finne roen og en følelse av at de mener de sitter på fasiten hvordan livet skal leves. Jeg kan forstå det samtidig som jeg synes det kanskje blir litt kunstig å bygge opp en motsetning mellom bygde- og byfolk her. Men jeg digger musikken, igjen en levende fele som musikalsk sett gjør dette til en av de beste låtene på skiva.
Hold mæ er også en solid låt i beste SG-stil.
De to siste låtene synes jeg er et hakk under de andre. Eventyr er livat nok, men jeg får litt Rednex-vibber, og det trekker litt ned. Og Natta blir litt anonym som avslutningslåt.
Men bortsett fra det så synes jeg dette er noe av det beste Sie Gubba har levert i albumformat. Musikken er tett og fengende, jeg synes det er kvalitet i alle ledd her. Dette er et band som kan det å spille hverandre gode, og de vet hvilke knapper de skal trykke på for at musikken skal sitte, både hos de som lytter i ro og mak og de som går ut på fest for å høre de spille.
Karakter: 5,5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar