Dere som har fulgt bloggen min en stund vet at jeg er en stor fan av My Darling Clementine, den engelske duoen som består av ekteparet Lou Dalgleish og Michael Weston King. De har bak seg tre vidunderlige album og jeg var så heldig å oppleve de da de var "Artists in Residence" på fjorårets amaericanafestival Interstate 19 på Vulkan i Oslo. Jeg prata også med de, og de er bare herlige mennesker.
Det siste året har de gitt ut 3 EP-er med deres versjoner av låter lagd og utgitt av Elvis Costello, sammen med Steve Nieve som trakterte piano, orgel og keyboards i hans backingband The Attractions. Tilsammen 12 låter, og nå er de gitt ut på et album sammen med en ny låt fra Lou og Michaels hånd.
Elvis Costello er ikke den artisten jeg har hørt mest på, noe jeg sjølsagt angrer på når jeg hører denne plata. For jeg har ingen referanser til oribinallåtene. Men uansett er det tydelig at dette er låter som Lou og Michael har gjort til sine egne og tematisk er det også tekster som passer i deres univers, om brudd, vanskelige forhold, problemer i forhold osv. Og med en solid dose ironi og bittersøthet. Musikalsk sett er det blitt en fin blanding av rolige mollstemte sanger og de mer friske og uptempo.
Det begynner med en nydelig ballade, Either Side of the Same Town:
Mens I Lost You er en herlig fengende sak:
Michael har en følsomhet i stemmen som jeg liker meget godt, mens Lou har en herlig ironisk snert i stemmen. Det er hun som i flere låter på den måten slamrer døra igjen for beileren, eller typen. Og sjøl om det går igjen i flere av duoens sanger, så blir jeg ikke lei av det. Det er på en måte deres særtrekk, et særtrekk som jeg rett og slett elsker.
På The Crooked Line får dessuten Steve Nieve virkelig briljere, og det er blitt en ny fengende godsak. Og videoen er blitt en feiring av livene og ekteskapet til Lous foreldre, Michael og Jessica:
Heart Shaped Bruise har de gjort til en ballade av den litt smådramatiske typen, rimelig lekkert synes jeg. Hun vi ser på fiolin er Lou og Michaels datter Mabel:
Different Finger er en spenstig låt om utroskap. Et par som vet hva de gjør, men som gjør det litt bedre for seg sjøl med å ha sine gifteringer på en annen finger enn ringfingeren:
Må også ta med en av de største favorittene på skiva, Stranger in the House:
Til slutt får jeg også ta med deres egen nye låt, Powerless som er det 13. og siste sporet på skiva:
Som alltid fra Lou og Michael så er det kvalitet fra A til Å. Jeg regner med at Elvis Costello vil være godt fornøyd når han hører denne plata. Ihvertfall har jeg kost meg skikkelig med denne musikken de par siste dagene.
Karakter: 5,5
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar