Hordalandsbandet Mighty Magnolias har jeg hørt mye bra om, og derfor har jeg den siste uka hørt jevnt og trutt på deres 3. fullengder, som kom for tre uker siden. Av bandmedlemmene kjenner jeg til Ine Tumyr fra hennes tid i Orbo & The Longshots, et band som leverte mange fine låter for 10 - 12 år siden. Hennes bror Stian trakterte trommene i Orbo & The Longshots, og gjør det også her i Mighty Magnolias.
Dette er musikk i et americana-landskap som jeg liker godt. Åpningslåten Dreamin' er da også blant de fineste på skiva og gir en god pekepinn på hvor Mighty Magnolias står musikalsk:
Emil Nordtveit er en god vokalist som klarer å legge mye følelse i låtene, noe han også viser i Time Ain't A Friend:
Jeg nevnte Ine Tumyr, og hun får skinne i Restless. Hun er en vokalist og musiker som jeg virkelig har sansen for, og i bandets lydbilde utfyller hun Nordtveit på en aldeles fortreffelig måte. Hun har en dybde i sin stemme som jeg er fascinert av:
Et annet høydepunkt på skiva er Magnolia City der Nordtveit og Tumyr sammen med dyktige musikere gjør dette til en deilig sang:
Dette er et band som lager mye vellyd. Brødrene William og Erik Rolland på bass og gitar gjør også sitt for at dette er musikk som fenger meg. Hvis jeg skal ha et ankepunkt så er det at noen av låtene føles vel like. Men jeg kan tenke meg at Mighty Magnolias er et fremragende liveband og jeg håper at de tar turen opp hit til Trøndelag når samfunnet fungerer igjen etter pandemien, f. eks. på Moskus i Trondheim.
Karakter: 4,5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar