Det er ikke alle steder at 2020 er et vondt år. I Bodø er det et nærmest magisk år der Bodø/Glimt surfer mot det mest suverene seriemesterskapet i norsk fotballs historie og på musikkfronten har vi bandet Virkelig som markerer seg skikkelig med sitt andre album. Bandet består av Tobias Aamodt, Sondre Lund Johansen og Erlend Nygaard.
Jeg ble gjort oppmerksom på de tidligere i år av ei venninne som la ut link til singelen Identitetsløse Menn. Med en gang trodde jeg det var bandnavnet og at Virkelig var låttittelen. Men mer feil kunne jeg ikke ha tatt og jeg ble eksponert for en fengende og knakende god poplåt:
Dette her er nemlig pop etter mitt hjerte. Ikke flat listepop med en hel bøling av låtskrivere bak låtene, laget på samlebånd på en låtskrivercamp. Eller den mer introverte popen typ Emilie Nicolas som får kjempekritikker, men som i mine ører mangler rytme og det blir rett og slett for sært for meg.
Her derimot får jeg fengende låter ispedd noen litt mer lavmælte som viser at vi har å gjøre med et band som har flere strenger å spille på. Virkelig minner meg en del om bergenske Hjerteslag, som jeg har omtalt i varme ordelag tidligere her på bloggen, sjøl om sistnevnte er mer som rockeband å regne. Men det er likevel noen likhetstrekk i lydbildet og begge band har vokalister med en lys og til tider følsom stemme som kler musikken.
En Blind Manns Drøm har også et fengende og kult lydbilde og denne låten er også et eksempel på at dette er et band som har talent når det gjelder å skrive tekster:
Noe som også kjennetegner Virkelig er hvordan synthen er en integrert del av lydbildet og er med på å gjøre dette til en musikalsk helhet som tiltaler meg. Også her minner de litt om Hjerteslag, men jeg må ile til og si at det ikke er snakk om kopiering. Rett og slett bare to norske band som på en meget vellykket måte integrerer synthen inn i lydbildet sitt. Dynamitt er også et godt eksempel på det:
Som nevnt er det også noen mer stillfarne sanger på dette albumet. Det Blir Aldri En Slutt Mellom Oss er beviset på at dette er et band som også mestrer det mer neddempa og akustiske. Slik variasjon på et album er viktig for å løse litt opp, og Virkelig har skjønt at det gjør seg. Dette er en følsom og nydelig låt:
Til slutt poster jeg Kelneren som er en musikalsk leken sak med en herlig vokal som gir meg ståpels.
Jeg setter også pris på at det er 12 låter på skiva, et skikkelig album skal ha 10 til 12 låter i min bok. Sjølsagt ingen regel uten unntak, men med 12 låter får jeg danna meg et godt bilde av bandets musikalske ståsted. Jeg blir godt kjent med de for å si det sånn.
Til slutt så må jeg dessuten som MGP-entusiast få si at Virkelig er et band som MGP-general Stig Karlsen bør kikke nærmere på. Å fått de med i MGP 2021 med en fengende, deilig synthpoplåt hadde rett og slett vært gull!
Jeg finner ingen svakheter på denne skiva, så da blir det min 3. strake......
Karakter: 6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar