Kelley Swindall - You Can Call Me Darlin' If You Want

 

Dette er ei debutskrive det virkelig lukter svidd av! Kelley Swindall er egentlig en skuespiller fra Atlanta som har prøvd å slå seg opp i New York, men som har funnet ut at vel så greit kan få ut sine følelser og historier gjennom å skrive sanger. Og for noen sanger! Her er rock, her er country, her er rockabilly, her er bluegrass, ja, du får det meste. Mange av sangene er relatert til bruddet med exen, så en kan trygt kalle det her for en breakup-plate, sjøl om det ikke er temaet i absolutt alle sangene.

Det hele begynner betegnede nok med I Ain't For You, You Ain't For Me som mest av alt er en herlig rocker. Den er dessverre ikke å finne på YouTube, men det er det mer neddempa tittelsporet. Dette er helt tydelig ei dame som vet hva hun vil, hun vil ikke bli satt på en pidestall, hun vil ikke være noens "baby" eller "honey", men kan godt bli kalt for "Darlin'" hvis fyren på død og liv vil det:

For det første så har Kelley Swindall en distinkt stemme, jeg er sikker på at når hun kommer med en ny låt så kan jeg høre bare på stemma at det er henne. Og så er hun drivende god på munnspill også, noe vi får høre på flere sanger.

Swindall forteller i et intervju i augustutgaven av britiske Country Music People at hun siden hun var liten har hatt en fascinasjon for California. Det henger sammen med barndomsdrømmen om å bli en kjent skuespiller og i voksen alder oppfylte hun drømmen om å besøke USA's største delstat. Og sangen California skrev hun mens hun var der, en aldeles herlig, fartsfylt låt:

At vi har med en uavhengig artist å gjøre er helt tydelig, for ellers hadde Swindall ikke kunnet eksperimentert så mye med sitt musikalske uttrykk som hun gjør på denne skiva. Come On Back My Way f. eks. er en fet bluesy låt som tar meg skikkelig. Her gjør hun den i et fem år gammelt opptak:

Og fra samme opptaket har vi My Minglewood Blues. Sangen er mer naken her enn på skiva, og det er interessant å høre en låt i en mer enkel utgave enn den er på plate. 

Forklaringa på at enkelte av låtene er såpass gamle er nok at Swindall for fem år siden spilte inn en CD veldig enkelt med bare gitar og vokal i en venns leilighet. Nå er låtene brushet opp og er blitt en del av dette som er hennes studioalbum-debut. Den siste låten som ligger ute på YouTube er Homesick:

Men altså, her er perler på rekke og rad fra en artist som virkelig viser at hun har mye å fare med. Dear Savannah er en nydelig oppbygd låt fra en rolig begynnelse til det øses på med deilig piano og munnspill. Meet Me Halfway er en livlig låt som omhandler forskjellene mellom New York og LA, mens Refuse To Be Blue har en tøtsj av 60-talls country, men gjort på en måte som absolutt gjør seg i 2020. You Never Really Loved Me Anyways og He Ain't You er også breakup-låter fremført med følelse og en brodd som tiltaler meg. Så avsluttes det med herlig driv i Spring Street Drive.

Det er rett og slett et sterkt debutalbum Kelley Swindalls har kommet med. Jeg har kost meg skikkelig når jeg har dypdykka ned i dette låtmaterialet de siste dagene, og jeg må bare si at jeg ser med spenning og forventning fram til fortsettelsen.

Karakter: 6.