The Northern Belle hadde et fantastisk sett da jeg var på Insterstate 19, americanafestivalen på Vulkan i Oslo siste helga i januar ifjor. Musikken var sjukt fengende, og det var slik en spilleglede fra alle i bandet at deres sett ble ett av de mange høydepunktene på den festivalen.
De er en viktig del av Nordicanabølgen av dyktige norske artister innen americana og country og for litt over en uke siden slapp de sitt 3. studioalbum. Jeg har gått og hørt på musikken derfra denne uka, og jeg må si at de på mange måter lever opp til forventningene jeg fikk etter å ha sett de på Vulkan. Det er en hovedvekt av fengende låter ispedd noen perler i en mer roligere toneart.
Åpningssporet Gemini slår an tonen og er en god indikator på hva som venter utover på plata:
Remember It er i samme musikalske spor, og er om å ta revansje mot en ex som det viste seg ikke var så snill med en, mens How Deep er en av disse mer rolige perlene de har funnet plass til. Tailor Made er om den perfekte, gode partneren, og her er det fine bilder som er brukt:
A dream come true
You're my tailor made Nudie Suit
A cowboy of the strongest kind
A vintage treasure, my best find
For GP it was poppies and cannabis
The Rocket man was all covered in roses
Her er det altså Gram Parsons og hans berømte kledning Nudie Suit som det sammenlignes med, og i mine ører blir enhver sang som nevner den store mester GP bra!
Jeg må også ta med en av de mer rolige perlene, og da må det bli den aldeles nydelige Born to Be a Mother. Stine Andreassen framfører denne sangen til sitt barn som bare en mor som har båret fram barnet kan, og jeg får aldeles ståpels. Og bandet følger opp med vakker musikk som bygger opp om det gode budskapet. Et av albumets største høydepunkter:
Late Bloomer er en av låtene det er spilt inn video til. Og det er jo sant at det gjør ikke noe om det tar litt tid før en når sine mål så lenge en gjør det og en opplever den mestringen og den tilfredsstillelsen når du er der du vil være.
Det er fint lite å sette fingeren på her, om det er noe så må det være at jeg kanskje skulle ha ønsket en litt mer dæsj av country hist og her. Men som det er med gode album, så blir det en savner bare småpirk som ikke endrer på et mer enn solid helhetsinntrykk. The Northern Belle befester sin posisjon som et av mange meget spennende artistnavn innenfor americana og country i Norge.
Til slutt tar jeg med en annen låt som jeg er blitt glad i, Evelyn, som er en hyllest til den gode moren som har gitt en en god start på livet:
For de som lurer på albumets tittel og tittellåten, som på norsk er Vi Visner, Vi Blomstrer, så kommer den til slutt som en 57 sekunders liten epilog for et gjennomført godt album som har løfta humøret mitt denne uka.
Karakter: 5,5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar