Delta Spirit - What Is There

Delta Spirit er enda et band jeg har oppdaga via nyhetsbrevene jeg får fra New West Records, så det selskapet har fått en del omtale av sine artister på bloggen min.....

Bandet er fra California og ble starta av kompisene Jon Jameson (bass), Brandon Young (trommer) og Will Vasquesz (lead vokal, gitar, munnspill og piano) i 2005 og de fikk raskt med seg Kelly Winrich (multiinstrumentalist og vokal) og Sean Walker. Sistnevnte forlot bandet i 2009 og etterhvert kom Wiuliam McLaren inn som erstatter. 

Dette er deres 5. studioalbum, men det første siden 2014. En kan vel kalle dette indierock og jeg må si at dette er musikk som jeg liker. Bandet varierer sitt musikalske uttrykk gjennom de ti låtene og spiller alt fra røft og mye lyd til helt neddempa og akustisk på tittelsporet, som avslutter skiva. Og så har de en låt som er noe av det vakreste og såreste jeg har hørt av kjærlighetslåter.

De åpner ballet med The Pressure som er en heftig låt der vi også får et eksempel på noe som tydeligvis kjennetegner bandet, meget spennende koring:

Sangen slutter veldig brått og vi får et plutselig møte med It Ain't Easy. Mange spennende elementer som gjør denne låten til en perle, igjen denne herlige koringa og et skikkelig spenstig piano. 

En annen spennende låt er Lover's Heart, som har en aldeles herlig oppbygging mot et smådramatisk høydepunkt før den ebber rolig ut.

Men platas høydepunkt for meg er Just the Same. Mer vakker og mer sår kjærlighetssang har jeg knapt nok hørt. Og spesielt falt jeg for denne verselinja her:

When you come home drunk, and you barely stand

And I strip your clothes off, and I hold your hand

Then I walk you to bed cuz you could barely see it

And we lie down till you fell asleep

And I love you just the same

 

For meg en verselinje som er et strålende eksempel på betingelsesløs kjærlighet, så uendelig vakkert beskrevet. Om det som ikke var ment å bli et forhold, men som ble det, og som så sin ende pga. den andres trøblete fortid. Men som gjorde et dypt, dypt inntrykk på sangens jeg-person. Og en uendelig følsom og inderlig vokal av Kelly Winrich. For vanligvis er det Matt Vazquez som er hovedvokalist, men her er det altså Winrich som stepper inn og gjør en framførelse som berører meg langt inn i hjertet. Og på slutten gråter jeg med han:

Dette er en sang som vil komme helt i toppen på min Årets låter-liste. Lenge siden jeg har hørt noe så vakkert som dette.

Men altså, dette er spennende musikk, og det er ikke en eneste av de 10 sangene som jeg ikke liker. Delta Spirit tar meg med på en spennende reise gjennom et mangeslungent musikalsk landskap som jeg i løpet av de siste dagene er blitt skikkelig glad i. Det er en nerve på dette albumet som tar meg og som gjør at jeg holder oppe interessen fra første til siste tone. Ubetinget et av årets høydepunkter så langt.

Karakter: 6.