Eliot Bronson - Empty Spaces

Jeg kan takke entusiastene i Dust of Daylight (musikkbloggen.no) for at jeg oppdaga Eliot Bronson nå da han har gitt ut sitt 5. album. Ifjor var han på turne i Norge med bl. a. huskonserter i Sunnfjord, og derfor har han fått flere fans i Norge.

De to forrige albumene fikk en god del oppmerksomhet fordi stjerneprodusenten Dave Cobb satt bak spakene. Denne gangen ville Bronson ha full kontroll sjøl sammmen med kompisen Will Robertson, og musikken ble spilt i hjemmestudioet hos sistnevnte. Låtene denne gang er nemlig svært personlige da det hele dreier seg om bruddet med forloveden som han hadde vært sammen med i ti år samt flytting fra Atlanta til Nashville. Et såkalt breakupalbum altså. Det er ikke lenge siden jeg omtalte et anna slikt album, The Chicks' "Gaslighter", som var fylt med sinne, frustrasjon og oppgitthet. Hos Bronson er det mindre aggressive følelser og mer melankoli, noe musikken også bærer preg av. Men på den annen side er det ingen trist plate, her er også en eim av håp om en bedre framtid. 

Det er noen låter her som jeg virkelig kjenner meg igjen i etter brudd som jeg sjøl har vært igjennom. Blant de åpningssporet Visitor, der du etter at forholdet og samlivet har tatt slutt har en følelse av at du egentlig bare var på besøk i den andres liv. En nydelig sang som blir ekstra sterk ved at jeg altså kan relatere til den.

Let Me Go er som de fleste sangene preget av mye følelser både i musikkkog vokal. Om det å innse at forholdet er over og med en bønn til den andre om at en bare får gå. Og med en video som i all hovedsak er spilt inn under Bronsons Norgesbesøk ifjor:

I Good For You beveger Bronson seg inn i et vakkert countrylandskap med en lengtende steel og med et islett av Chris Isaak, spesielt i starten:

Fjellene er en gjenganger på albumet, det ser vi med låttitler som She Loves the Mountains (der han skjønner at partneren er mer glad i fjellene enn i han) og Mountain in My Mind. Sistnevnte er en kort akustisk sang som i all sin enkelhet er fylt med vakker poesi.

På With Somebody er det lagt på mye mer musikk, men også her kommer Bronsons følsomme stemme godt til sin rett, noe som gjør dette til en av mange godlåter på denne skiva:

Til slutt har vi tittelsporet Empty Spaces, som igjen er en sang jeg kan relatere mye til. Om det å leve alene og å bli vant til det. Og finne ut at det en kan klarer seg, og at det etterhvert går bedre. Og om det å finne seg til rette med den personen en er blitt. En sang om at det finnes håp og bud om et bra liv også etter et brudd:

Eliot Bronson har lagd et nydelig breakupalbum. Her er ikke aggresjon, sinne og frustrasjon retta mot ex-partneren. Det er mer ens egne følelser rundt bruddet og rundt det å leve alene igjen som er hovedpoenget her. Og det er godt, for når en ser tilbake på et forhold må en først og fremst tenke på det som var bra, det det ga en av gode opplevelser mens det varte. 

Dette er 10 váre sanger, sanger som ikke gir meg tristhet, men som forsterker håpet og troen på at det fortsatt er noe godt i vente her i livet. Så takk Eliot Bronson for denne lille perlen av et album!

Karakter: 5,5.