28. september ifjor skjedde det noe på YouTube. Et band få hadde hørt om, The HU la ut låten Yuve Yuve Yu, deres første video på kanalen. Nyheten spredde seg raskt, og nå nesten et år senere har denne låten hatt over 24 mill avspillinger på YouTube. Vi snakker altså her om et rockeband fra Mongolia! Jeg ble gjort oppmerksom på låten, og ble mektig imponert. Dette var annerledes, og det var så befriende friskt. Et band som blanda mongolsk folkemusikk med moderne rock, og med egne mongolske instrumenter samt strupesang. Hu er forøvrig et gammelt mongolsk ord som ganske enkelt betyr "menneske".
"Yuve Yuve Yu" betyr noe sånt som "så rart", og The HU undrer seg i denne låten over hvor rart det er at unge mongolere av i dag ikke har nasjonens historie, arven fra forfedrene i blodet. Det er tydelig at de har et sterkt ønske om å bevare landets særegne kultur, og at de gjør det både gjennom musikk og tekster. Tekstene er på mongolsk, men The HU viser at musikk er globalt. Du trenger ikke å forstå ordene de synger så lenge du likevel forstår deres budskap og de leverer musikk som tar deg. Neste låt som kom fra The HU var Wolf Totem, og så det en låt bredfull med henvisninger til mongolsk kultur og det å ta vare på det beste av den:
Jeg var solgt etter disse to låtene. Den eggende rytmen, den strålende kombinasjonen av mongolsk folkemusikk og tøff rock imponerte meg så til de grader at da jeg så at de var på plakaten på årets Tons of Rock, for første gang på Ekebergsletta i Oslo, så bestemte jeg meg for at disse måtte jeg oppleve. The HU var altså en av de største grunnene til at jeg reiste på Norges største rockefestival, og jeg ble ikke skuffa. De gikk på scena som første band kl. 13:30 andre dag og leverte et helt magisk sett. Jeg ble dratt inn i deres fortryllende musikalske landskap og det var en drøy time som jeg lever på ennå. Jeg fikk følelsen av at jeg var med på å oppleve noe stort og noe unikt.
Da var 3. låt ute på strømmetjenestene, Shoog Shoog, også det med eggende, deilige rytmer. Dessuten er det et herlig driv over denne låten. "Shoog shoog" er sjamaners påkallelse av forfedrenes ånd er det forklart i kommentarfeltet under videoen:
Så nå sist fredag 13. september kom endelig det lenge etterlengtede debutalabumet. Og det begynner sterkt med tittellåten The Gereg, som også har en herlig eggende rytme. The Gereg var iflg. Wikipedia et diplomatpass utstedt under Dschingis Khans tid. Her en liveversjon fra The HU's omfattende Europaturné i sommer:
Men så utover på skiva blir jeg ørlite skuffa. Det er ni låter, og det er disse her jeg har posta som er høydepunktene. For noen av de andre låtene opplever jeg som vel monotone, og da spesielt det 7 min. lange avslutningssporet Song of Women. Og hyllesten til mongolenes store (men også brutale) leder Dschingis Khan blir en låt som aldri tar av, men som blir stående og stampe.
Dette sier meg noe om at The HU kanskje først og fremst er et liveband. For da jeg opplevde de live så var alle låtene råbra og kule. Så det virker som at de på enkelte låter ikke helt klarer å få ut den magien som de har fra scena.
Men når det er sagt, dette er et utrolig spennende band! Og de bringer noe radikalt nytt inn i rocken. De er med andre ord unike. At i det hele tatt et band fra Mongolia får så mye oppmerksomhet fra vestlige rockefans bare viser at rocken er universell og at det betyr absolutt ingenting hvor du er fra hvis musikken din oppleves som unik og autentisk. Derfor skal det bli meget spennende å følge The HU framover. Det er altså noe uforløst over enkelte av låtene, men på sitt beste er de helt rå!
Karakter: 4,5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar