Eva Weel Skram - Finne heim

En av de fineste opplevelsene i mitt siste år som sosionom på Førde sentralsjukehus var en minikonsert i kantina som Eva Weel Skram og hennes mann Thomas Stenersen holdt for pasientene på sjukehuset. Pasienter som ikke kunne ta seg til kantina for egen maskin ble befordra dit med rullestoler eller i sengene sine. Konserten kom i stand fordi Eva & The Heartmaker skulle spille på sommerfesten for de ansatte samme kveld. Siden jeg skulle ut på reise den kvelden tok jeg meg tid til å få med meg konserten, og det ble en meget lun og trivelig opplevelse med en artist som virkelig ga av seg sjøl en helt vanlig torsdag ettermiddag i august 2016. Og jeg er sikker på at det også ble et kjekt avbrekk for pasientene som var tilstede.

På den tida var det meste av repertoaret på engelsk, men jeg husker at hun avslutta med en sang på sin egen sognedialekt. Og det er morsmålet Eva Weel Skram nå benytter når hun har gitt ut et album i eget navn. Hun synger på sin dialekt, og sjøl om jeg bruker bokmål så synes jeg at nynorsk og dialekt er et mye bedre poetisk språk enn bokmål. Tekstene blir rett og slett mer levende, og det opplever jeg også her på denne plata.

Det er blitt ei nær og varm plate, flere av låtene er nedstrippa og Weel Skram har en vár og ekte stemme som gjør dette til en stemningsfull opplevelse. Det minner meg litt om musikken til Åshild Mundal, en annen artist fra Sogn som har levert to vakre album med sanger på sognedialekt. Åpningssporet Finaste er en av disse váre, nedstrippa låtene som fyller meg med ro:

Om Du Vil er blitt hiten fra dette albumet, en fengende og god låt, her i en liveversjon fra Senkveld:

Låten jeg er blitt mest glad i på skiva er Bror. Det er en helt nydelig tekst til en person som søker en skulder hos en person som tilbyr å være der for han, men som lar det bli opp til han om han vil sette ord på det som tynger. En låt som vokser og vokser og som blir rett og slett mektig. Bl. a. med en herlig gitarsolo fra Evas mann Thomas Stenersen:

 Tru, en duett med Odd Nordstoga er også blitt et høydepunkt for meg:

Dette er fire av de ti låtene på dette albumet. Men hver sang gir meg gode lytteropplevelser, som Berre La Meg Vær, litt røffe Sjå På Oss No, det vakre og nære tittelsporet Finne Heim og den oppløftende avslutningssangen Du E Alt Eg Treng.

Det at Eva Weel Skram nå har gått over til morsmålet, og til sin egen dialekt gjør at jeg føler at jeg som lytter kommer mye nærmere henne musikalsk. Det blir automatisk mer nært når det er ens eget språk, og når det er på et så vakkert "språk" som sogndalsdialekta er så blir dette ei totalpakke som betar meg. Musikken beveger seg nennsomt rundt Evas váre stemme, og plata blir med det en vakker totalopplevelse med veldig få nedpunkter.

Karakter: 5,5.