Sugarland - Bigger

Sugarland, bestående av Jennifer Nettles og Kristian Bush har en helt spesiell plass i hjertet mitt. Bakgrunnen for det kan dere lese her. Etter fire album, det siste i 2010 og opptreden på Nobelpriskonserten i 2011 tok de en lang pause og satsa på sine solokarrierer. I vinter kom imidlertid meldinga om at Jennifer og Kristian hadde gått i studio igjen for å lage ny musikk sammen. Og nå foreligger resultatet.

Jeg må tilstå at jeg var meget spent. Albumet fra 2010 var ujevnt, men de lovte da nyheten ble sluppet om at de satsa sammen igjen at det skulle bli både det samme Sugarland, men også et Sugarland som hadde fornya seg. Det vises først og fremst ved at Kristian Bush er blitt mer delaktig på vokal. Musikken er fortsatt veldig lite country, det er et par sanger der jeg hører spor av det. Men likefullt kan jeg trekke et lettelsens sukk: Dette er langt på vei Jennifer og Kristian slik jeg ønsker å høre de, med låter som er lettere tilgjengelig enn på det forrige fra -10. Et par låter blir litt anonyme, men ellers er dette et album som vitner om et sterkt comeback for en duo som jeg har vært så heldig å få treffe ved to anledninger.

Skiva åpner med tittelsporet Bigger som er en oppløftende tekst til fine rytmer:

Still the Same er en av albumets mektigste låter og jeg kan se for meg at dette blir en konsertfavoritt. Et budskap om at Sugarland fortsatt er de samme  med en video som binder duoens nåtid med deres fortid. (De var en trio på sitt første album).

På Babe har de fått med seg ingen ringere enn Taylor Swift, både på låten og på videoen, og tekstmessig går dette rett inn i det vi er vant med i låtuniverset til Swift:

Love Me Like I'm Leaving er en av låtene der det er en liten smak av country og der også Kristian er litt mer med på vokal enn han har vært tidligere.

Tuesday's Broken er en nedstrippa låt med en sterk tekst om å se de som strever og som stiller spørsmålet om hvordan det kunne blitt hvis noen hadde brydd seg om han som endte opp som skoleskyter og hun som blir hetsa på sosiale medier.  

On a Roll og Let Me Remind You er to gladlåter mens Mother er en fin hyllest til alle verdens mødre. Jennifer er jo sjøl blitt mor etter at hun ganske nøyaktig et år etter at Sugarland var med på Nobelkonserten 2011 fødte sønnen Magnus. Og så kan jo vi norske leke med tanken at inspirasjonen til det navnet fant hun hos våre Kronprins :)

Not the Only er et nydelig avslutningsspor på ei skive som viser meg at Sugarland er tilbake, og at de er der jeg ønsker de skal være musikalsk. Sjølsagt kunne jeg ha ønska litt mer country i musikken, men det er egentlig småpirk. Et par småanonyme låter gjør at det blir ikke makskarakter, men det gjør meg ingenting. Hovedinntrykket er nemlig meget bra!

Karakter: 5,5.