Gretchen Peters - Dancing with the Beast

51-åringen Gretchen Peters er innlemma i Nashvilles "Songwriters Hall of Fame" og har skrevet hitlåter for bl. a. Martina McBride, Etta James, Anne Murray, Shania Twain og Neil Diamond, og hun har samarbeida med Bryan Adams. Men hun har også en egen karriere, om en ikke så kommersielt suksessrik som en del av artistene hun har skrevet låter til. Likefullt er hun en artist absolutt verdt å lytte til, noe hun viser på dette albumet, som kom 18. mai.

Det er stort sett lavmælt og rolig musikk uten de store faktene. Hadde Peters vært norsk og sunget på norsk hadde nok mange plassert henne i visekategorien. Uansett så er det noe veldig fint og vart ved Peters' stil, og hun har da også en del tekster som er innsiktsfulle og som har brodd.

Hun slår an tonen med et vakkert og stemningsfullt åpningsspor, Arguing with Ghosts:

Wichita er det eneste sporet som er uptempo, også her en sterk tekst, om en jegperson som tydeligvis er født med litt mer bagasje enn de fleste andre:

I Different Act har vi en jegperson som ser tilbake på et liv som har gitt henne et ekteskap, tre barn hvorav to døde tidlig og den siste ble ødelagt som soldat i Irak: "He did come back, but he didn't come home". Sterkt fortalt av en artist som med sin bestemte stemme helt klart gir uttrykk for at hun har et viktig budskap:

Dvelende er et stikkord som passer godt til dette albumet. Det er musikk og tekster som får meg som lytter til å tenke, og til å dvele ved de temaene som artisten tar opp. Et godt eksempel er Lowlands med bl. a. en sterk verselinje i "And the TV just lies to keep you watchin', politicans lies to get your vote, but the man who lies just for the sake of lyin' sell you kerosene and call it hope".

Tittelsporet Dancing with the Beast har en sterk tekst om det å være i et forhold med en person med en alvorlig personlighetsforstyrrelse, eller det som vi på folkemunne sier er psykopater eller en person med psykopatiske trekk. Åpninga slår an tonen på hva som venter: "He only comes around when he pleases, he only comes around when I'm alone, he don't like my friends or my family, he don't like me talkin' on the phone". Musikken er i sin enkelhet smådramatisk for å understreke hva teksten handler om.

Say Grace tar for seg spørsmål i forhold tro med et budskap om at en må tilgi seg sjøl for sine mistank. En verselinje jeg biter meg merke i her er "The bible on the table says be a good sheep, but the TV in the corner screamin' that you're not welcome here". Et angrep på dobbeltmoral og hykleri oppfatter jeg denne låten som. The Show er en sober låt verdt å lytte til, og Truckstop Angel forteller en prostituerts historie..Albumet avsluttes med perlene Lay Low og Love that Makes a Cup of Tea.

Til slutt vil jeg ta med en laivopptreden med The Boy From Rye, om gutten som kom med familien på ferie og som skapte furore og splid i venninneflokken:

Da jeg skulle vurdere denne skiva tenkte jeg først en 5-er, så heva jeg til 5,5, men nå når jeg sitter her og skriver så føler jeg mer og mer at dette er ei fullkommen skive. Gretchen Peters er en fenomenal historieforteller, måten hun framfører sine mange sterke budskap på akkompagnert av var, men effektfull musikk gjør dette til en uimotståelig pakke for meg.

Karakter: 6.