Okkervil River - In The Rainbow Rain

Jeg omtalte det forrige albumet til Will Sheff og hans Okkervil River i 2016. Ei spennende skive som vokste for hver lytt. Slik opplever jeg det også med bandets nye album, sjøl om det er flere låter her som er mer umiddelbare enn på "Away". Nye bandmedlemmer er det igjen, nå i Benjamin Lazar Davies, Will Graefe, Sarah Pedinotti og Cully Symington. De var med på bandets turné etter utgivelsen av "Away" og har også bidratt på låtskriversida på "In The Rainbow Rain".

Åpningssporet er dog spesielt, Famous Tracheotomies. Her forteller Will Sheff om sin sykdom som barn da han måtte ha trachestomi for å få hjelp til å puste. Etter å ha beskrevet det går han løs på en beskrivelse av fire kjente personers tracheostomibehov, skuespiller og komiker Gary Coleman, sanger Mary Wells, dikter Dylan Thomas og Kinksgrunnlegger Ray Davies. Will Sheff og Okkervil River er forøvrig ikke de eneste som har gitt ut musikk om Dylan og Caitlin Thomas, som kjent har Manic Street Preachers en låt om de på sitt nye album av året. Jeg kunne ha valgt en liveframføring av låten, men går for den noe spesielle tekstvideoen, som igjen viser at Will Sheff er en kar som går sine egne veier:

Spor 2, The Dream and the Light synes jeg er et helt utsøkt stykke musikk. I tillegg er det sjukt fengende til tider og låten er mangefasettert. Et lite mesterverk dette, eller med låtens lengde så kan egentlig ikke ordet "lite" rettferdiggjøres ;)

Love Somebody er også meget vakkert, og også her en noe spesiell video:

Family Song er også en fengende låt som tekstmessig høres ut som ren kristen forkynnelse, men som jeg har en sterk mistanke om er høyst ironisk. En grunn til at jeg tenker det er Will Sheffs uttalelse da Okkervil River var ferdig med "Away"-turneen i desember 2016: "Om det er noe som er bra ved desember 2016 så er det ihvertfall at det er gode tider for låtskriving!"

En låt på dette albumet som jeg synes både er musikalsk spennende og morsom er External Actor der Sheff og bandet boltrer seg i forskjellige uttrykksmåter, fengende, men med et enklere lydbilde.

Til slutt må Pulled Up the Ribbon med, en utsøkt låt med et til tider dramatisk lydbilde og igjen en video litt utenom det vanlige:

Det er tydelig at Will Sheff på dette albumet har ønska et lydbilde på de fleste låtene som er mer åpenbart for lytteren, og han har bevegd bandet i en mer rocka retning. Men vi har også mer ettertenksomme låter, som avslutningssporet Human Being Song som blir en sober finale på et meget godt laga og utført album.

Will Sheff og Okkervil River er booket til Rockefeller søndag 23. september, og jeg vil anbefale de som kan om å ta turen!

Karakter: 5,5.