Ifjor likte jeg veldig godt debuten til nordsvenske Utmarken og når oppfølgeren nå har kommet så er det helt tydelig at de har tatt store steg. Eller de, Utmarken er, ihvertfall på plate Mathias Gyllengahn. Han trakterer instrumentene sjøl, men når han skal ut på veien har han med seg bandet. Et par gitarsoloer, en gjestevokal av en kvinne ved navn Helena på "Vårdröm" samt at de norske folkrockerne i Byrdi hjelper til med vokal på "Vintervind" er de eneste bidragene fra andre.
Musikken er det vi best kan kalle folkmetal, altså metal med sterke innslag av folkemusikk. Det er på en måte litt Gåte, men en del hardere lydbilde. Og jeg synes dette er mektig musikk, ja, jeg vil kalle det mektig bra! Det fenger, det er dramatisk og Mathias Gyllengahn forteller historiene med ei kraftfull og god stemme. Mest av alt i "Bröder i Strid", en sang som tekstmessig er typisk for Utmarkens univers. Det er kamper og det er strid. "Finst det nåt vackrare enn bröder i strid" synger Gyllengahn, og opphøyer det å stå sammen som brødre og kjempe den gode strid som noe av det beste et menneske kan gjøre og oppleve.
Tittelsporet "Förfallstid" slår an tonen som første spor. I et intervju i siste nummer av Scream! Magazine forteller Gyllengahn at dette i det svenske innlandet er navnet på tida mellom vinter og vår der man ikke kan gjøre mye; ikke kan man gå på isen, men det finnes heller ikke mye åpent vann, og man kan ikke begynne å så for å nevne et par eksempel. En dramatisk sang som det til tider svinger godt av takket være folkemusikkinstrumentene.
"Lidandets Väg" har en drøyt minutt lang intro som har fått et eget spor som glir over i sjølve sangen. "Hold fast vid det du har, det fins ingenting kvar" heter det bl. a. i en tekst som ikke er spesielt optimistisk. Men musikken tar meg, jeg blir sugd inn i Mathias Gyllengahns univers og det er et sted jeg ønsker å være.
Avslutningssporet "Mitt Norrland" er den eneste låten jeg har funnet video til, en sterk hyllest til den delen av Sverige som Gyllengahn kommer fra:
Både i tekst og musikk er det helt tydelig at Gyllengahn mest av alt ønsker å fremelske det frie livet langt fra storbyen, og det frie menneskets kamp for å holde fast på en livsstil i pakt med naturen. Det hører vi også i "Vintervind" med et tøft kor i refrenget, der altså norske Byrdi bidrar.
De andre låtene på skiva er også mektige, og jeg lar meg altså forhekse av denne musikken. Det er rett og slett forførende musikk Mathias Gyllengahn serverer med Utmarken og jeg lar meg villig forføre og forhekse.
Gyllengahn og Utmarken har allerede vært i Norge og spilt på Totsåsrock og Midgardsblot. Jeg bare håper de også tar turen til Trøndelag så jeg kan få sjansen til å oppleve de live. For det kan jeg tenke meg er en heftig opplevelse!
Karakter: 6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar