Janove - Det Sorte Karneval

 Jeg lot meg begeistre av Janoves albumdebut som soloartist i 2017, mens "Spindelvevriff" og "Hengtmann" som kom hhv. i januar og september 2018 gikk meg hus forbi. Men dette albumet, som kom 13. august har jeg nå hørt på en god stund og jeg har også sett en del episoder av Janoves vlogg på YouTube der han foretok en daglig nedtelling til albumslipp med å snakke om hver enkelt låt.

Jeg må si at det spesielt er de to første av de ni låtene som har festet seg hos meg. Det er rett og slett mangeslugne og mektige komposisjoner. Lyden av et tog som kjører inn på en stasjon er det som starter albumet og tittellåten. Teksten er også en reise med rom for mange fortolkninger som jeg ikke skal prøve meg på her, men et avsnitt er litt morsomt:

Men har du vært i Hamburg Tommy?

Hamburg Tommy, har du vært der?

For alle reiser til Berlin

Her kan du vær deg sjøl, eller du kan vær en annen

Ingen som bryr seg når du går rundt på Reeperbahn

Jeg oppfatter det som at Reeperbahn her henspeiler på Berlin, men Reeperbahn er da vitterlig i Hamburg, som rett nok nevnes først i verset. Litt besynderlig det der. Uansett, denne låten kom høsten 2019 og vitner om at også dette er et album som grunnet pandemien kom senere enn opprinnelig planlagt.

En Rik Brønn Som Lyger er også en særdeles spennende låt med et besnærende lystig refreng teksten tatt i betraktning. Jeg tenkte aller først at dette måtte være en kommentar til den pågående debatten om når vi skal avslutte å lete etter mer olje, men det er det ikke iflg. det Janove sjøl skriver om låten. Han beskriver den slik: Folk blir lokket til å gi sine siste mynter til en brønn som frister med å oppfylle drømmer tilbake. I eventyr, som i virkelighet, sviker og lyger denne brønnen og beholder alt selv. Men hvem er det sin feil at det er slik? Her er det forøvrig utsøkt deilig gitarspill av Mattias Helberg.

Synd At Synd Går I Arv er en mer stakkato låt med en tittel og tekst som rent umiddelbart fikk meg til å tenke på de som kom til Norge som barn og som står i fare for å bli sendt ut av landet grunnet foreldrenes synd ved å gi gale opplysninger til utlendingsmyndighetene ved ankomst. I vloggen nevner ikke Janove det aspektet, men at det er mer allmenngyldig, nemlig problemet ved at foreldres feilgrep henger ved deres barn sjøl i voksen alder. Tanker er også litt stakkato opplever jeg, en låt som berger seg hos meg med et refreng det er litt mer liv over for å si det på den måten.

Så blir det mer storslått igjen med Blomster Frå Ei Grav. Å stjele blomster fra en grav og gi de videre til den første og beste en treffer er vel ikke det peneste en kan gjøre, men jeg opplever det mer som en metafor enn som en aktiv handling. Da blir det en tekst som har et filosofisk preg, noe flere av Janoves tekster er. Han går dypt og gir ikke svar men inviterer heller lytteren til å tenke videre.

Opp Av Ruiner er på albumet i en mer ilter og røffere versjon med band enn den mer nedpå versjonen som er gitt ut tidligere. Jeg synes det er bra ta Janove har valgt å gå for bandversjonen da den passer bedre inn i albumets atmosfære. Dette er en spenstig komposisjon synes jeg, med et variert og spennende lydbilde. Men for at du som leser skal få sammenligne viser linken i låttittelen over til singelversjonen.

En litt morsom låt er Feil I Mitt Speil, med en besk og ironisk tekst der en istedet for å gå i seg sjøl etter å ha sett seg i speilet går til speilselgeren for å reklamere! Som Du er en mer stakkato låt igjen og sjøl om den også har et røft lydbilde blir den vel stillestående for meg. Refrenget hever dog låten og er mindre stakkato. 

Avslutningssporet Verdens Lengste Farvel er en finurlig sak. I singelversjon er den 7:30, på albumet er den ti minutter lengre! Og de ti minuttene er først det toget som kjørte inn på stasjonen i åpninga av plata når det setter i gang og kjører ut av stasjonen igjen i det første minuttet, mens de ni resterende er lyden av vinden som blåser. Hvorfor den effekten er der aner jeg ikke, Janove nevner det ikke i sin omtale på vloggen, så dette er et lite mysterium. Skjønt, det kan jo være for å symbolisere tittelen, at disse ti minuttene med først tog i et minutt og så vind i ni er et eneste langt farvel. 

Jeg har alltid vært fascinert av vind, ikke den kraftige som ødelegger, men den vinden som er på grensa til å lage ødeleggelser, men som akkurat holder seg innafor. Derfor blir det noe behagelig ved dette og flere ganger har jeg tatt meg sjøl i å ikke stoppe avspillingen før vinden tar slutt. Og noen bitte små antydninger til musikk kan en og¨å høre disse ni minuttene. Rett og slett avslappende, og jeg får roet ned etter en mangeslungen musikalsk opplevelse!

Alt i alt så viser dette albumet at Janove er en artist som har mye originalitet i seg. Han er ikke en som velger den letteste musikalske veien, han utfordrer meg som lytter. Han og bandet gjør noen uventede krumpsring nesten i hver låt som gjør at jeg som lytter må være på tå hev hele tiden. I vloggen snakker han varmt om heftet som følger med vinylplata, med et kunstverk som skal symbolisere hver låt, mesterlig laget av Martin Kvamme. Og hver låt har fått sin T-skjorte med Kvammes kunst.

Men Janove, du som er så flink med å bruke det norske språket i sangene dine, hvorfor må du skjemme talespråket med konsekvent å kalle heftet for "booklet", Kvammes kunstverk for "artwork" og T-skjortene for "T-shirts"?

Karakter: 5.