Greg Antista and the Lonely Streets - Under the Neon Heat

Noen ganger er det rene tilfeldigheter som gjør at jeg blir oppmerksom på musikalsk gull. Som her med Greg Antista and the Lonely Streets, et band fra Sør-California med røtter i punken. Stilen deres kan kalles poppunk eller americanarock alt etter hvordan du foretrekker det. Men essensen er at dette er musikk som virkelig røsker opp i deg. De fire første låtene er som en bulldoser av musikk som jeg rett og slett ikke klarer å stå imot.

Dette er et band som har bestått siden 2018 og dette er deres 2. album etter debuten i 2019 med "Shake, Stomp and Stumble". Åpningslåten Down on Commonwealth refererer til bandlemmenes oppvekst i punkmiljøet i og rundt Fullerton der episenteret var rundt Commonwealth Avenue. Der fikk de også møte politivold og låten henspeiler på dødsfallet til Kelly Thomas, en hjemløs mann diagnostisert med schizofreni som i 2011 ble banket opp og drept av seks politibetjenter.

Bandet består av Greg Antista (gitar, lead vokal), Frank Agnew (gitar og vokal), Warren Renfrow (bass, gitar, vokal) og Jorge E. Disguster (trommer, vokal). De er en enhet som virkelig sparker fra seg, noe som også merkes på en kanonlåt som Feel Alright, som er herlig melodiøs power pop. 

Er det et band jeg kan sammenligne med så er det norske The Yum Yums som har mye av den samme musikalske tilnærmingen, rett fram og kompromissløs musikk med et enormt driv. Et glimrende eksempel på det er også Tijuana Jail.

Rosalita har det herligste rockeriffet jeg har hørt i år og er inne på min spilleliste over Årets sanger 2021. Etter disse fire bulldoserne av noen låter går Antista & co inn i en tanke smulere farvann med One More Mistake som likefullt er en deilig drivende americanarocker. Det samme gjelder Together Tonight mens Lonesome Casualty er litt røff countryrock. En låt som tar for seg situasjonen for Californias hjemløse. Unfinished Business har en nydelig akustisk intro som ender med en ny herlig midtempo rocker med utsøkt gitarspill av Frank Agnew.

Så er vi i Broken Glass tilbake til dette herlige drivet som kjennetegner Antista & co. Denne videoen er fra en livestream-konsert til minne om den lokale musikeren Steve Soto som Frank Agnew hadde spilt mye sammen med. Dette var også Agnews første opptreden med bandet.

Halfway To Whole føyer seg inn i rekken av herlig, drivende låter mens vi i Carmelita (Warren Does Warren) er en annerledes låt der Warren Renfrow har hovedrollen med sin vokal og sitt trekkspill. Som med Rosalita så er dette en hyllest til en lokal señorita. En aldeles nydelig sang som også har funnet veien til min Årets sanger-liste. Opprinnelig en Warren Zevon-låt der Renfrow har skrevet om teksten en smule.

Greg Antista and te eLonely Streets er ikke det bandet med mest avspillinger på Spotify for å si det sånn, ingen av låtene deres har bikket 1000 avspillinger og de har bare 404 følgere. Det sier bare at Spotify ikke er deres viktigste kanal for eksponering. Uansett så betyr disse tallene nada for meg, da dette er en av de herligste platene jeg har hørt i år. Jeg er 100% med fra første til siste tone, og jeg koser meg skikkelig med alle låtene. Dette er musikk som virkelig røsker opp i kroppen og som fortjener å bli hørt og danset til!

Karakter: 6.