Ingvild Flottorp - It All Seems So Clear

At det norske americana, eller nordicana-miljøet blomstrer har vært en sannhet i noen år og er noe som forlengst er blitt lagt merke til utenlands, også over dammen. Nye talenter kommer til stadighet fram i rampelyset og sist ute i så måte er Ingvild Flottorp fra Åmli i Agder. Og med søsken som også er kjente musikere i sjangeren, som storesøster Johanne i The Northern Belle har 22-årige Ingvild mye godt å slekte på. Og albumet er produsert av storebror Tobias, og han har gjort en fortreffelig jobb.

Ingvild Flottorp er nå ute med debutalbumet sitt, og det har i sannhet vært en stor glede å høre på denne musikken nå i helga. Det er livat, det er fengende og vi har å gjøre med en artist med en særegen stemme. Kate Bush er vel den som er mest nærliggende å tenke på skal jeg sammenligne. Sjangermessig er det en viss forskjell, men altså ikke i stemme.

Åpnings- og tittelsporet er med sine 59 sekunder som en liten aperitiff på hva som kommer før det hele slår ut i full blomst med (At Least I Got To) Stay Around. En låt som er nokså betegnende for mye av det som venter deg de neste 36 minuttene. 

Dette er melodiøst, det er fengende og det går rett hjem hos meg. Like fengende I'll Be Alright følger på mens takten går litt ned på Like You Used to Be, og vi får den variasjonen som et album trenger.

A Part Of Me er en artig og livat sak der Malin Pettersen også er med på vokal, kanskje den låten på plata som er aller mest country. Home er også en livat og fin sang.

Not Anymore er blitt min favorittsang på skiva uten at jeg 100% vet hvorfor. Men det er noe med at her føler jeg at Ingvild Flottorp kommer ekstra nær meg med sin vokal. Så er det rytmen, sjølve melodien som har en form som jeg elsker, samt den enkle, men virkningsfulle koringa. Alt dette til sammen gjør at dette er en låt som virkelig står ut for meg. Inn på min spilleliste over "Årets sanger 2021":

Til slutt vil jeg ta med en låt som skiller seg litt ut, en duett med Nicolai Herwell, I Don't Believe You Anymore. Musikalsk sett en uventa låt basert på det som ellers er på skiva, men etter noen lytt så fungerer denne også for meg. Og jeg tenker at det er bra at en slik låt er med, rett og slett for å utfordre meg som lytter. Men som også forteller meg at vi har å gjøre med en artist som ønsker å utforske ulike musikalske uttrykksmåter. Og det er en styrke.

Jeg har ikke vært innom tekstene. De er stort sett sentrert rundt mellommenneskelige relasjoner og de oppturer og nedturer vi opplever i den sammenheng, både i vennskap og i et kjærlighetsforhold. Sødme og bitterhet og sorg og lettelse over at det er over. Uansett hva låtene dreier seg om så føler jeg at jeg tror på historiene Flottorp forteller meg. Det er en ekthet over det hele som gjør nettopp det. 

Så utifra det jeg her har skrevet så blir dette albumet en helhet som jeg liker. Ingvild Flottorp har starta sin reise som plateartist med et album som vitner om stort talent, sterk musikalitet og en teft for de gode melodiene. Glemmes må heller ikke de musikerne hun har med seg. En meget kompetent og spilleglad gjeng som er med og løfter dette opp til en minnerik lytteropplevelse.

Karakter: 5,5.