Ola Børke - Places

Ola Børke er en norsk artist som var ukjent for meg inntil jeg nylig leste om han på det utmerkede nettstedet musikkbloggen.no, også kalt Dust of Daylight. Det jeg leste pirret interessen såpass at jeg ga meg til å lytte på dette albumet, som ble utgitt 26. februar. Dette er da heller ikke Børkes albumdebut, den kom i 2018 med "Silence is Broken".  

Det er tittelsporet som åpner skiva og jeg blir møtt av musikk i et litt rocka amerikanaunivers. Altså musikk som jeg ofte liker og Places er en likandes låt, passe fengende og passe rocka.

Det er også noen litt roligere låter her, og Back Against the Wall er den jeg liker best av de. Jeg synes den begynner ørlite monotont, men så tar den seg markant opp og ble til slutt en perle som jeg har lagt til min "Årets sanger 2021"-spilleliste.

These Old Tunes er en nydelig sang som jeg kan kjenne meg godt igjen i, lengselen etter de gamle, gode låtene fra ungdommen som forma min musikksmak. Får meg til å tenke på plater med Blondie, Status Quo, Ellen Foley, Bruce Springsteen, Mods, Holton/Steel og Unit Five som ble skjellsettende for min vei videre musikalsk. 

Jeg liker dennne reisen som Ola Børke tar meg med på, og jeg hører at han har et godt samspilt band med seg, og de gjør alle en solid jobb i å forme dette til en musikalsk enhet som faller i smak hos meg. Tekstene er også gode, det er lite klisjeer ute og går her. Men tanken slår meg når jeg lytter at det hadde vært kjekt å høre Ola Børke på norsk. Han har en utmerket formidlingsevne og derfor tror jeg at låtene hans også hadde gjort seg godt på morsmålet.

Børke finner sine inspirasjoner både i rocken og countryen, noe jeg bl. a. hører gjennom en lengtende steel i noen av låtene. En steel som på en måte duver over resten av musikken på en behagelig måte. Avslutningssporet Reborn er et godt eksempel på dette.

Jeg avslutter med No One Under the Bridge, en litt slentrende låt der lengselen i teksten tilbake til en sorgløs ungdomstid på en ypperlig måte blir forsterket av musikken.

12 låter som klokker inn på snaue 54:30 føles ikke for langt fordi Børke og bandet gjennom variasjon og spilleglede klarer å holde på interessen min fra start til slutt. Det gjør dette til en helhet som jeg liker og som gjør meg spent på å følge Børke på hans musikalske vei videre.

Tl slutt et morsomt funfact: Ola Børke er i det sivile direktør i Eidsiva Bioenergi på Hamar.

Karakter: 5.