Jeg har egentlig sluttet å bli forbløffet over det italienske fenomenet Achille Lauro som i løpet av coronaåret 2020 ga ut ikke mindre enn 3 album, eller ett fullt album og to EP-er vil kanskje noen si. Men for meg var det tre selvstendige album som alle stod på egne bein. Og jeg lot meg fortrylle av en kunstner og artist som pekte nese til pandemien og ikke lot den ødelegge for hans store planer for året.
Men Achille har bare fortsatt. Nye låter har kommet jevnt og trutt og under San Remo-festivalen første uka i mars hadde han som gjesteartist fem strålende opptredener, den ene mer spektakulær enn den andre. Med det befestet han sin posisjon som en av Italias fremste artister, men også som en av de mest kontroversielle. For en kan ikke være likegyldig til Achille, beviset på det er jo at etter hver opptreden så var det diskusjon om den på TV dagen etter.
Achille tar etternavnet sitt som tittel på dette albumet som kom ut sist fredag. Og ikke bare det, han har også en tittellåt på albumet. En selvbiografisk låt der jeg av ren nysjerrighet har funnet fram til engelsk oversettelse av teksten. Men først låten, med video sluppet i går, og der vi i korte glimt får se artisten som barn og ungdom.
Musikalsk sier denne låten meg at Achille, som den sjangersprengende artisten han er nå også har gitt seg rocken i vold. Dette er nemlig ikke den eneste låten på denne skiva der rocken er framtredende. Så er det teksten, som jeg velger å gjengi på engelsk med det forbeholdet at dette er Google Translate og at det derfor kanskje ikke blir 100% korrekt. Selve teksten er hentet fra spinlyrics.com
[Verse 1]
Eh-ah, oh, huh
And Lauro
Do not do it anymore
At Sandro's house
No, I'm not going there anymore
No, no
And those like us
It is half past twelve
And this house is the Chelsea Hotel, Hotel
We sleep in thirty ah, ah
[Pre-Chorus]
And now God exists
He's in the limo
He waits for us downstairs
We write names on each other
It is always pour amour
[Refrain]
Oh yes
I do not do it anymore
Four days awake
I do not do it anymore
Arguing for you
I do not do it anymore
To call you at night
Breakfast with pills
Breakfast with pills
[Verse 2]
Laurel
Do not do it anymore
But I know you don't care
You don't care ah, ah
And now the millions, Gerry
Keep them to yourself
I chose the stars
And they then chose me
[Pre-Chorus]
And it was a jungle
Now it's ours, my love
From Barabbas to Maharajah
But in a limo
[Refrain]
Oh yes
I do not do it anymore
Four days awake
I do not do it anymore
Arguing for you
I do not do it anymore
To call you at night
Breakfast with pills
Breakfast with pills
Oh yes, yes, oh, oh
[Verse 3]
Mom doesn't recognize me anymore
But then she tells me:
"Lauro is always you
You haven't come back here for months "
A ma ', don't worry I'm with you tonight
[Refrain]
Oh yes
I do not do it anymore
Four days awake
I do not do it anymore
Arguing for you
I do not do it anymore
To call you at night
Breakfast with pills
Breakfast with pills
Breakfast with pills
Her er det rom for tolkninger, men han begynner med et minne fra barndommen og det kan også synes som at Achille har hatt en periode i livet med pilleavhengighet som han nå har kommet seg ut fra. "Breakfast with pills" og "Four days awake" sier det egentlig ganske tydelig. Og at han beroliger med "I do not do it anymore". Med andre ord en rimelig selvutleverende låt dette, og det er også denne som er gitt ut som singel i forbindelse med albumslippet.
Men det har kommet tidligere singler i år som også er med, SOLO NOI (Bare Oss) var den første, en låt som er mer neddempet, men der vi også har et rockeriff.
En trend den siste tiden har vært at noen artister har skrevet sine låttitler med bare små bokstaver. Achille går den andre veien på dette albumet, alle titlene er skrevet med blokkbokstaver. For meg er det et ytterligere tegn på at vi har å gjøre med en artist som går sine egne veier. Han vil helt tydelig ikke settes i bås.
MARILÙ kom som singel i slutten av mars.
COME ME (Som Meg) er faktisk en litt fengende poplåt, noe som igjen viser en artist som har gjort det som sitt varemerke å variere sin musikalske uttrykksmåte nærmest fra låt til låt, men uten å miste sine særtrekk. Du skal være en stor kunstner som klarer det, og du skal også ha god selvtillit og tro på deg selv som en god formidler når du gjør det.
En Hangman som coverbilde gir meg enda et signal om at Achille også er et menneske som har slitt med sitt, som altså tittellåten bar bud om. Selv om jeg sjelden har sett han smile så har jeg fra første stund merket at det er ekstremt mye følelser i Achilles låter, også i hans stemme. Så det virker som at han er en artist som ikke er redd for å gjøre seg sårbar, og det er bra.
FEMMINA (Hun) er også en sang med mye følelser.
Til slutt GENERAZIONE X som er det jeg vil kalle en insisterende rocker, og jeg må jo bare si at det er kult at Achille på flere låter på dette albumet har gitt seg i kast med rocken.
Det er 13 spor her, inkl. et et slags preludium på et halvt minutt. Og det er mange sterke låter, som PAVONE (Påfugl) som også er en tøff rockelåt, samt STUPIDE CANZONI D'AMORE (Dumme Kjærlighetssanger) som bl. a. utmerker seg med en herlig gitar på slutten.
Achille Lauro er som en skjønner meget produktiv, fire plater på et år vitner om en artist som er inne i en meget kreativ periode av sin karriere. Kanskje har det å komme ut av pillemisbruket gitt han den energien og kreativiteten som avhengigheten la en demper på. Uansett så er Achille en av de mest spennende artistene å følge, det skjer noe hele tiden. Og nå altså, enda et komplett album, intet mindre.
Karakter: 6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar