Amanda Shires - To the Sunset

Amanda Shires er Jason Isbells bedre halvdel og er også medlem av hans backingband The 400 Unit. Men hun kan også det å lage god musikk på egen hånd, noe hun til gagns viser her på "To the Sunset". Det åpner med dramatiske Parking Lot Pirouette som i begynnelsen ikke var det helt store i mine ører. Men den har vokst veldig og etter en del lytt så tar jeg nå storheten i låten:

Det er mange høydepunkter på denne skiva, og tekstmessig hører jeg også at Amanda Shires har mye å fare med. Som i Charms, som også er en betagende låt:

Shires varierer sitt musikalske uttrykk gjennom de ti låtene og bare en gang faller hun ned på feil side etter min smak. Eves's Daughter blir en vel anmasende og nærmest bråkete rocker som bryter for mye med musikken ellers på skiva. Leave It Alone er derimot en behagelig og fin låt med vakre harmonier. Her i liveversjon:

Take On the Dark er en låt i skjæringspunktet mellom pop og rock og har også en bra tekst om at en må møte mørket som livet gir en og at det er helt i orden å ramle sammen, verden går ikke under av den grunn:

Jeg kunne like gjerne ha posta Swimmer, Break out the Champagne, White Feather og Mirror, Mirror, alle sterke sanger. Men den sterkeste av alle, og skivas desiderte høydepunkt er avslutningssporet Wasn't I Paying Attention, som beskriver et voldsomt sjølmord. Ikke misforstå, alle sjølmord er voldsomme, men det som Amanda Shires beskriver i denne låten gjorde ihvertfall meg nummen. Musikken er dramatisk nok til å bygge opp om teksten, men den er også sjukt fengende. Det gjør at jeg ikke glemmer den, budskapet forsterkes rett og slett av at musikken er så fengende:

Det er bare å fastslå at ekteparet Shires/Isbell er musikalsk dynamitt, de leverer utsøkt musikk både hver seg og sammen. Dvs., de spiller mest sammen, Shires mann spiller gitar på alle låtene og de deler også produsent i geniale Dave Cobb. Amanda Shires foretrukne instrument er fiolin, men hun spiller også ukulele.

Karakter: 5,5.