Passenger - Runaway

Det har vært stille fra meg en stund, og det har vært en del stille perioder for bloggen nå i 2018. Det har vært et turbulent år, nå sist skyldes det flytting. Tida, eller kanskje mest av alt overskuddet har bare ikke strukket til. Men nå er jeg her igjen da.

Og han jeg tar for meg er engelske Passenger, eller Mike Rosenberg. For å være helt ærlig, så trodde jeg for det første at dette var et band. Det var det jo forsåvidt også, men oppløst etter et album og Rosenberg fortsatte solo med bandnavnet. Og så fikk jeg for meg at det var en kvinne. Kanskje litt rart for noen, men jeg fikk litt Anne Grethe Preusvibber når jeg hørte Passenger på radioen.

Nok om det, årets "Runaway" er det første Passengeralbumet jeg tar et dypdykk i, og jeg skjønner fort at dette er et konseptalbum. Rosenberg reiser i fotsporene til sin far som kom fra en tysk/jødisk familie som slo seg ned i New Jersey etter 2. verdenskrig. Ferden hans bragte han til California, Sør-Afrika, Frankrike og til slutt Brighton og England der Mike ble født 17. mai 1984.

Her er mange vakre låter der Rosenberg betrakter det amerikanske samfunnet han opplever på sin roadtrip der han fikk laga en video for hver låt. Som den fordums bilbyen Detroit, som han ikke er alene om å kalle "Ghost Town":

En låt jeg er blitt meget glad i er "Why Can't I Change?" som også er et spørsmål jeg ofte har stilt meg sjøl. Musikalsk beveger Rosenberg her seg djupt inn i country og americana, videoen er tatt opp i og rundt San Francisco:

Rosenberg avla også Yellowstone Nasjonalpark et besøk og det ble til sangen "Eagle Baer Buffalo". Her en akustisk liveversjon, og det er ikke så rart for på albumets De Luxeversjon er alle låtene også med akustiske live versjoner tatt opp rundt om i USA. Og i omvendt rekkefølge, så når siste ordinære spor "Survovors" toner ut kommer den samme akustisk. Men her altså "Eagle Bear Buffalo":

 "To Be Free" er Rosenbergs historie om far Gerards reise for å søke frihet, rent ut vakkert og det er så sobert fortalt:

"To Be Free" renner over til det mektige avslutningssporet "Survivors", en låt som blir en verdig avslutning på et nydelig album:

Jeg opplever at Passenger, eller Mike Rosenberg lar meg få bli med på en reise som betyr mye for han personlig. Han er på jakt etter sine røtter og han klarer å formidle sine inntrykk på en sober måte, både tekstmessig og musikalsk. Jeg blir aldeles ikke lei av dette albumet og for meg er det et av årets høydepunkter til nå:

Karakter: 6.