Dumdum Boys - Armer og bein

Jeg hadde jammen flaks som sjekka nyhetene etter midnatt og fikk med meg at Dumdum Boys helt overraskende hadde sluppet nytt album der og da. Dvs, helt overraskende burde det egentlig ikke vært. Jeg registrerte for noen dager siden at nrk.no reklamerte for en ny podkast der Espen Thoresen følger Dumdum Boys og da burde det strengt tatt ha ringt ei bjelle.

Nok om det, jeg opplevde bandet på Parklivfestivalen i Orkanger 28. juli og de leverte da et enormt bra sett. Ingen av de nye låtene, det var gode, gamle Dumdum, og de var meget energiske. Og det virker som at de på den nye skiva har funnet ny energi. Nå var ikke jeg så voldsomt negativ til forrige album "Ti Liv" i -12 som flere andre var. Men likevel, det er kjekt å oppleve et band som strutter sånn av energi som Dumdum gjør på denne skiva. Og de slår virkelig an tonen med åpningssporet Lange Dager:

Allerede her får vi eksempler på god lyrikk og gode ord og vendinger.  Når Prepple i Full Fyr synger om det å bygge sin egen private klagemur så synes jeg at jeg ser han for meg der han driver på, samme når det gjelder "Jeg legger ørene ned på asfalten/prøver å peile meg inn":

Jeg har alltid oppfatta Dumdum som et band med et tett lydbilde og det manifesterer de til fulle på dette albumet også. Det er ikke mye slinger i valsen musikalsk, og det setter jeg som rockeelsker stor pris på, som i tittelsporet:

Men likevel, låten som står mest ut er den minst rocka av alle, avslutningssporet Tilgi Oss Alle, som tekstmessig er et nådeløst oppgjør med tidsånden i 2018. "Tilgi oss aldri, vi vet hva vi gjør/alt som skjer har skjedd før/Hvor er det det egentlig kommer fra, hatet fra oss som allting har/Ingen husker noenting, trekker bare lenger inn/For mye lys gjør blind". Det er sterke ord, men etter min mening ord vi trenger å høre. Og når det kommer fra Prepple, Kjartan Kristiansen, Sola Jonsen og Aslak Dørum så blir det sterkt. Koringa gir også teksten dypere effekt. Kanskje den sterkeste teksten jeg har hørt på norsk i år:

Jeg skal ikke poste flere låter, dere får gå inn sjøl og gjøre dere opp ei mening. Men jeg opplever ihvertfall stor glede over at vi har et norsk rockeband av et format som Dumdum Boys og at de fortsatt etter 30 år i manesjen leverer rock som sitter i hjertet og ryggmargen.

Karakter: 5,5.