Franja du Plessis - Los Ju Hart

 

Det kan synes rart at jeg plutselig skriver om en sørafrikansk artist, og det har sin spesielle historie. Til høsten kommer jeg ut med min debutroman, og under skrivingen av den sendte min søster meg en video med en låt med sørafrikanske Juanita du Plessis og to av hennes barn, Ruan Josh og Franja, som begge er etablerte artister i Sør-Afrika. Det var en countryinspirert cover av en hit fra 1983 med det nederlanske bandet BZN, Just An Illusion. Min søster visste ikke hva jeg holdt på med, men fakta er at den gikk rett til hjertet på meg fordi den passet så godt til hvor den ene av mine hovedkarakterer var i livet akkurat på det tidspunktet av skrivinga.

Så jeg begynte å følge disse artistene og skrev da også om et countryalbum de ga ut på slutten av fjoråret, med tekster hovedsakelig på engelsk.

Nå har Franja kommet ut med et soloalbum på åtte låter, hvorav de seks første er på Afrikaan, mens de to siste er på engelsk. Jeg har ikke brydd meg så mye med å finne oversettelser av tekstene på afrikaan, det er mer musikken jeg bryr meg om her.

Og det jeg får er fengende glad pop i skjæringspunktet mot rock. For meg er dette et feelgood-album, der musikken får meg i godt humør. Vi lever nå i en verden der vi trenger slik musikk mer enn noen gang, for å få litt fri fra alt det negative som skjer rundt om i verden for tiden.

Jeg liker alle låtene på afrikaan på denne skiva, enkelt og greit. Jeg har kost meg med de på bussen på vei til og fra jobb de to siste dagene, jeg slapper av og bare lar den glade musikken fylle meg. Her er tittellåten Los Ju Hart:

Men det er en mer rolig låt blant disse seks på afrikaan som jeg er blitt så glad i at jeg har sendt den inn på min spilleliste over Årets sanger. Gee Die Beker betyr noe sånt som "Gi meg koppen", men hva den ellers handler om vet jeg ikke. Men det er en inderlighet over den som gjør at den uansett går til hjertet mitt:

Den første av de to engelske låtene, Little By Little er den eneste av de åtte låtene jeg ikke er helt fan av. Den blir litt tam for meg, mens den andre, More Hearts Than Mine derimot er en fin og stemningsfull ballade.

Dette er noe nær en perfekt feelgood-plate for meg, og jeg må si takk til min søster som har introdusert meg for artistfamilien du Plessis fra Sør-Afrika!

Karakter: 5,5/6.