MGP 2021 - Delfinale 4

Da er vi inne i siste runde i årets MGP, og i nestsiste sving skal vi ha delfinale 4 av 5, men før det et hjertesukk.  

Det dreier seg om den mismatchen som er i synet på årets MGP internasjonalt og det norske musikkanmeldere prøver å gi oss et inntrykk av. For internasjonalt ser jeg på nettet at det klare inntrykket er at vi i Norge har en knallgod sesong i år. Flere skriver i sine kommentarer at vi har et sterkt felt med mange låter som har potensiale til å gjøre det godt i ESC. Motsatt har vi norske musikkanmeldere, som i VG, Dagbladet og tildels anmelderen NRK har engasjert som mener nivået er så som så. Og da spør jeg: Hva er det de ser internasjonalt som norske anmeldere ikke klarer å se? Eller skal jeg stille spørsmålet med motsatt fortegn?

Min mening er ihvertfall grei: Jeg mener at vi kanskje har tidenes MGP-sesong både hva kvalitet og bredde angår. Ja, det er lett å bli historieløs for vi hadde noen virkelig gode sesonger på slutten av 2000-tallet og begynnelsen av 2010-tallet. Men jeg synes at vi har fått opp flere låter og artister som kan gjøre det skarpt. KEiiNO blir genierklært internasjonalt og topper nesten hver eneste fanrangering av sesongen på YouTube så langt. Men det er også kult å se at TIX slår an, likeens mange av låtene fra delfinalene. En som hadde 38 låter på sin liste hadde 11 av våre tilgjengelige 20 låter på lista, og med KEiiNO og TIX på de to første plassene. Jeg har også sett låter som er blitt unisont slakta av norske musikkanmeldere få anstendige plasseringer på slike lister, samt gode omtaler av velkjente vloggere. Disse vloggerne er også samstemte om at det er høy kvalitet på årets MGP, og den store sjangerbredden framheves også. Og da tenker jeg at norske anmeldere ikke klarer å få opp nesetippen. Man blir for opptatt av egen smak og tenker for lite på hva som treffer internasjonalt.

Så jeg råder norske anmeldere til å se litt ut og se hva f. eks. Luke White, EscUnited, Wiwibloggs og svenske Schlagerpinglan sier i sine vlogger og blogger. Kanskje dere får opp øynene og ørene for at det ikke står så ille til her på berget likevel?

Nok rant for denne gangen, over til musikken!

1. Landeveiens Helter - Alt Det Der

Fy flate, jeg ble både glad og sjarmert av denne låten her med de fire veteranene Blokkhus, Rudberg, Ingebrigtsen og Staysman som ser tilbake på mange herrens år på veien og som også innser at de har gjort noen dårlige valg underveis. Som å være mye borte fra familie og barn. Men det er nå en gang en musikers lodd når vi ikke har en pandemi å stri med å være på veien og dele musikken sin med publikum og fans landet rundt. Stein Ove Berg sa noe av det samme i Stine Maris Vise for ca. 40 år siden, om enn langt fra så breialt som denne gjengen her. 

Låten er en 3 min lang fest og sjøl om jeg nok innser at dette kanskje ikke er låten å sende ut i Europa så vil jeg ha denne gjengen i finalen og lage fest der også. Det er så fengende og fullt av humør her at vi virkelig trenger en låt som dette i MGP-finalen, særlig når vi i år kopierer svenskene og har 12 finalelåter.

OK, så er det noen følelser inne i bildet her også. For en gutt som stod meg nær og som hadde vært en ung mann nå hvis han hadde fått være blant oss hadde rådigga denne låten her. Dette var nemlig helt i hans gate hva musikksmak angår. Han elska Plumbo og Blokkhus er blant låtskriverne, så det var noen følelser som også fikk fritt utløp da jeg hørte denne første gang sist mandag.

Karakter: 6.

2. Royane - Circus

Hadde det ikke vært for gjengen over hadde dette vært min klare favoritt i denne delfinalen. En særegen og rå stemme, eggende musikk som virkelig tar meg og i det hele tatt et stykke musikk som står ut og som vil bli lagt merke til. Faktisk har jeg ingenting imot å sende Royane til ESC rett og slett fordi dette er så kult og fordi det vil skille seg ut og garantert gi oss mange stemmer. Jeg er ihvertfall solgt, dritfett er dette!

Karakter: 5,5.

3. Marianne Pentha & Mikkel Gaup - Pages

På samenes nasjonaldag vil vi altså få årets andre MGP-låt med joik. Men som låt er KEiiNO og Monument i en annen klasse. Ikke for det, dette er en fin låt og jeg liker spesielt joikepartiet der Mikkel Gaup gjør en god jobb. Men låten griper meg ikke, og det blir ikke mer enn en helt grei sak dette. 

Karakter: 4. 

4. KIIM - My Lonely Voice

Jada, jeg har oddsfavoritten sist, og jeg skjønner at mange blir betatt av denne sangen. Men det er rett og slett ikke min musikk, det går på smak og ikke noe anna. For jeg hører at det er godt framført av KIIM, men for meg blir dette for kjedelig. Det tar seg godt opp på slutten, det skal sies, men ikke nok til at dette er en låt som fenger meg.

Karakter: 3.

Direktekvalifisert: Atle Pettersen - World On Fire

Igjen skjønner jeg godt hvorfor dette er en direktekvalifisert låt. Dette er veldig proft over hele linja, både produksjon, musikk og Atle Pettersens solide vokal. Refrenget er mye sterkere enn versene, og det er nok den lille svakheten her. Vanskelig å si hvordan den vil slå an i finalen, for vi har så mange sterke låter i år. Men uansett er dette en på mange måter sterk låt.

Karakter: 4,5.