Madame Monsieur - Tandem

Vi var mange som ble grepet av den franske duoen Madame Monsieur i Eurovision Song Contest 2018 og deres historie om flyktningejenta Mercy som ble født under overfarten til Frankrike. Den satte søkelyset på at flyktningekrisen består av enkeltmennesker, og i tillegg til et viktig budskap var det også en nydelig melodi.

Duoen består av Émilie Satt og Jean-Karl Lucas og de ga ut sitt debutalbum "Vu d'ici" i kjølvannet av ESC-18. Jeg må nok innrømme at jeg ikke ga det albumet nok sjanser etter å ha hørt det bare én gang. Men nå når de kom med ny skive bestemte jeg meg for ikke å gjøre samme brøleren.

Og det her er nærmest en mastodont av en utgivelse, med nesten halvannen times musikk fordelt på 25 låter. Og for hver låt har de hyret inn en medvokalist, og alle har fått sitt navn på plateomslaget. En meget dristig satsing må jeg si, med alle muligheter for å lande jamsides, for å bruke hoppspråket. Når en går så bredt ut vil det nemlig være større sjanse for at noen låter faller igjennom.

Men det synes jeg ikke at det gjør, og noe av det som er en gledelig overraskelse for meg er at musikken er så lys og optimistisk. Det er ikke den litt mørke elektronikaen jeg kanskje hadde venta. Så skal det også sies at jeg kan knapt et ord fransk, og jeg har ikke kjørt noen av låtene eller titlene gjennom Google Translate, for å si det sånn. Jeg har latt musikken råde og så har jeg lytta til tonefallet i vokalprestasjonene, og sammen med musikken har det i mine ører blitt en lys og optimistisk plate.

Musikken varierer, sjølsagt gjør den det når det er 25 låter. Og når jeg får rap på et språk jeg ikke forstår så faller jeg litt av. Men ellers er dette blitt en helhet som jeg er blitt glad i. Vanskelig å skulle trekke ut noen, men jeg synes åpningssporet Les lois de l'attraction forteller mye om hva du har i vente som lytter. Kyo heter medvokalisten her:

Comme un voleur begynner rolig, men utvikler seg også i en lys musikalsk retning synes jeg. Her er det Jérémy Frérot som er med på vokal:

På Pas besoin de mots er en annen Eurovisionkjenning, Amir med. Han representerte Frankrike i 2016 og har etablert seg som en meget populær artist i hjemlandet. Dette er blitt en skikkelig fengende låt:

Og det er mange veletablerte artister blant de som er med på vokal på de enkelte låtene. Som Slimane, som er megastor i mellom-Europa. Er en på reise der kommer man sjelden utenom å bli eksponert for musikk med Slimane. Og Dis-moi que je suis med han er blitt en kremlåt:

Jeg er ikke så interessert i å plassere musikken på dette albumet i noen bås. Det er så variert, og vokalprestasjonene er til tider ekstremt gode. Ovennevnte låt f. eks. har et luftig, drømmende preg over musikken og vokalen som jeg elsker.

Jeg er også blitt glad i Les gens heureux som fjorårets franske Eurovisionartist Bilal Hassani er med på.

Til slutt vil jeg trekke fram On m'a dit der medvokalisten heter Soprano. En låt med en smådramtatisk oppbygging før den ender opp med å være en herlig fengende sak:

Med 25 låter kunne jeg sjølsagt nevnt mange flere, for her er så mye bra musikk å bli glad i. Med et slikt prosjekt er faren stor for å ta seg vann over hodet, men det synes jeg ikke Madame Monsieur har gjort her. Det er blitt et helthetlig album som viser deres musikalske spennvidde, og det er en lekenhet her som virkelig tiltaler meg. Som nevnt, jeg faller litt av på et par låter med rap på fransk, men det gjør jeg alltid når det blir rap på et språk jeg ikke forstår. Så det er mer meg enn artistene.

Når Madame Monsieur også lar meg bli kjent med mange spennende artister i den franskspråklige artistfloraen så blir dette et album som lander fjellstøtt.

Karakter: 5,5.