Darling West fikk veldig mye skryt for sitt 2. album "Vinyl and a Heartache" i 2016, et album de også vant Spellemannprisen i countryklassen for. Jeg var kanskje av de få som ikke var helt begeistra, men likevel var jeg meget nysjerrig på deres nye utgivelse av året.
Og jeg kan vel si at nå sitter det mye bedre også hos meg. Jeg liker denne skiva, og det er noe av det ypperste jeg har hørt av norsk country de siste årene. Vi får flerstemt sang på noen låter og Mari Kreken alene på vokal på noen. Og jeg merker godt at de har gjort de riktige valgene for om det skal synges flerstemt eller alenevokal på alle låtene. Av 11 låter er det et par som ikke helt sitter hos meg, ved at jeg føler at de ikke kommer helt i gang. Men egentlig er det småpirk fordi det er vakre harmonier som jeg virkelig nyter på alle 11 sangene.
Det åpner da også særdeles bra med fengende "After My Time", en låt som har et meget betagende refreng og strengeinstrumentene får briljere. Flerstemt, vakker sang gjør dette til en av albumets desidert beste låter.
Et anna høydepunkt er "Loneliness" der Mari Kreken med sin følsomme stemme virkelig får fram melankolien i teksten. En tittel og tekst som er skikkelig country og igjen med betagende musikk, det blir aldeles ikke noen tåreperse:
"Better Than Gold" er også en låt jeg vil framheve. Vokalist Mari Kreken viser her at hun har variasjon og bredde i sin stemme, noe som i høyeste grad også er nødvendig på ei countryskive.
Tittelsporet "While I Was Asleep" overrasker med uventede taktskifter som sitter veldig bra. Det gir låten en dybde som jeg liker. Dessuten får vi en solid, rocka gitarsolo av Kjetil Steensnæs:
"Ballad of an Outlaw" er en lekker liten sak der vokalist Mari igjen briljerer med god følelse i formidlinga av teksten. "Don't I Know You" er albumets røffeste låt og trioen viser at de også mestrer det. "Traveller" og avslutningssporet "How I Wish" er også låter som er gode og behagelige å lytte til.
Som en skjønner, det er ikke mye å utsette på denne skiva. Darling West gir et ypperlig bevis på at norsk country virkelig lever i beste velgående. Jeg liker det jeg hører, og jeg vil ikke bli overraska om det blir en ny Spellemann på ekteparet Mari og Tor Egil Kreken og Kjetil Steensæs om et år. Må dessuten tilføye at Thomas Gallatin gjør en meget god jobb på trommer.
Karakter: 5,5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar