fredag 27. januar 2017

Björn Afzelius - 70 år


1. desember ifjor begynte jeg i jobb i barnevernet, og det er kanskje den mest givende jobben jeg har hatt. For to kvelder siden, da jeg kom sliten hjem satte jeg med ned i sofaen og så Björn Afzeliusvideoer på YouTube. Så et intervju med hans bassist gjennom mange år, Hannes Råstam og da han sa det selvfølgelige som jeg jo vet, at han stod opp for de svake. Og da slo det meg at jeg egentlig arbeider i Affes ånd, for de som har fått en skjev start på livet, som trenger en ekstra hånd for å få et bra liv. Den følelsen gjør meg både stolt og ydmyk. Og ikke minst, det ga en litt sliten kropp nye krefter til å stå på for de barna jeg jobber med.

Og vi hadde trengt Affe mer enn noen gang nå, til å være vår stemme mot all ondskapen som kommer fra Washington D.C. om dagen, mot ytre høyrekreftene som fosser fram i Europa, mot dikatorene Erdogan og Putin som struper pressefriheten og som bl. a. gjør livene svært vanskelig for LHBT-mennesker. Som her i denne sangen, hvor han synger ut mot Israels bombing av sivile palestinere:


Affe er nok den artisten som har satt sterkest spor i meg, jeg gråt da jeg så på tekst-TV 16. februar i 1999 at han var død. Sjokket var lammende, vi mista han altfor tidlig. Han var hel ved og stod opp mot urettferdighet, for de undertrykte, mot undertrykkerne. Samtidig hadde han sine mørke sider i skyggen av at moren, som han hadde fått sin musikalitet ifra, tok sitt liv. Vi skjønte ikke at det var seg sjøl han sang om da "Exil" kom i 1984, med disse to sterke sisteversene:

Mamma, läraren slår mej blodig; jag vet inte vad jag had gjort!
Dom andra tycker att jag är modig, men han säjer jag är ett hot.
Mamma, läraren har bli'tt galen; han säjer jag är ett spån!
Jag är klokast i hela salen, du måste hjälpa mej härifrån!
Jag går i exil!

Mamma, tro inte på polisen; det var inte jag som stal!
Mamma, hör inte på den grisen, han sparkar ditt eget barn!
Mamma, säj inte nå't till pappa; du vet att han ger mej stryk!
Om du säjer nå't skall jag schappa, om du säjer nå't skall jag fly!
Jag går i exil! Jag går i exil!

Mamma, säj att jag är din älskling. Mamma, säj att jag är ditt barn.
http://www.lyricsofsong.com/w/likrir



Mamma, säj att jag gör dej lycklig. Mamma, säj att jag gör dej glad.
Varför känner jag ingen kärlek? Varför känner jag bara hat?
Varför ger du mej ingen närhet? Varför ger du mej bara mat?
Jag går i exil!

Mamma, bli inte så besviken; jag lovar att vara snäll!
Mamma, jag hatar dej när du skriker; jag stannar hos dej i kväll!
Mamma, gå inte in i döden, du kan väl stanna här lite till!
Det är inte samvetskval jag behöver, Mamma, svik inte en gång till!
Jag går i exil! Jag går i exïl!
 "Mamma, säj att jag gör deg lycklig, säj att jag gör dej glad,
Varfor känner jag ingen kärlek? Varfor känner jag bara hat?
Varfor gär du mej ingen närhet? Varför gär du mej bara mat?
Jag går i exil

Mamma, bli inte så besviken; jag lovar att vara snäll!
Mamma, jag hatar dej når du skriker; jag stannar hos dej i kväll!
Mamma, gå inte inn i döden, du kan väl stanna här lite till!
Det er inte samvetskval jag behöver; Mamma, svik inte en gång til!
Jag går i exil! Jag går i exil!

På samme skive, som het "Exil" har vi "Ikaros", også det med en sterk tekst om at barna må få stake ut kursen sin sjøl uten at vi foreldre skal blande oss inn:


"Sådan Herre" fra "Riddarna kring runda bordet" (1987) er en av mine største favoritter, jeg elsker åpningen på denne sangen, bl. a. om å "dyrka Nacka Skoglund":


Høydepunktene er så utrolig mange. De som mener at Affe mista sin politiske brodd med "Tusen Bitar" er helt på villspor, det var der i fullt monn hele veien. Da han var på sitt siste spilte han f. eks. inn denne til sitt avskjedsalbum "Elsinore":



http://Versuri.ro/w/gdfmdm

http://www.lyricsofsong.com/w/likrir

http://www.lyricsofsong.com/w/likrir
Mamma, läraren slår mej blodig; jag vet inte vad jag had gjort!
Dom andra tycker att jag är modig, men han säjer jag är ett hot.
Mamma, läraren har bli'tt galen; han säjer jag är ett spån!
Jag är klokast i hela salen, du måste hjälpa mej härifrån!
Jag går i exil!

Mamma, tro inte på polisen; det var inte jag som stal!
Mamma, hör inte på den grisen, han sparkar ditt eget barn!
Mamma, säj inte nå't till pappa; du vet att han ger mej stryk!
Om du säjer nå't skall jag schappa, om du säjer nå't skall jag fly!
Jag går i exil! Jag går i exil!

Mamma, säj att jag är din älskling. Mamma, säj att jag är ditt barn.
http://www.lyricsofsong.com/w/likrir



Mamma, säj att jag gör dej lycklig. Mamma, säj att jag gör dej glad.
Varför känner jag ingen kärlek? Varför känner jag bara hat?
Varför ger du mej ingen närhet? Varför ger du mej bara mat?
Jag går i exil!

Mamma, bli inte så besviken; jag lovar att vara snäll!
Mamma, jag hatar dej när du skriker; jag stannar hos dej i kväll!
Mamma, gå inte in i döden, du kan väl stanna här lite till!
Det är inte samvetskval jag behöver, Mamma, svik inte en gång till!
Jag går i exil! Jag går i exïl!
På "Nära dej", albumet etter "Tusen Bitar" fikk svensk våpenproduksjon gjennomgå:


På "Tankar Vid 50" oppsummerte Afzelius på vakkert vislivet så langt, dessverre ble det jo ikke så mye mer:


Jeg kunne tatt med mange flere, da Affe var en så magefasettert artist, det var politikk, det var kjærlighet, det var lengsel. Men jeg lar det bli med dette, som min hyllest til den artisten som har betydd mest for meg. En artist som stod rakrygga på de underpriviligertes side, og som ikke vek en tomme for sine politiske og musikalske prinsipper.

1 kommentar: