The Little Willies

Bildet er fra thelittlewillies.net, fotograf ukjent.

Dette er overskuddsprosjektet til Norah Jones, som hun har sammen med Richard Julian (vokal), Jim Campilongo (gitar), Lee Alexander (bass) og Dan Rieser. (trommer). I tillegg til vokal så spiller Norah Jones piano. Bandet ble danna utifra en kjærlighet til countryklassikere. På deres sjøltitulerte første album fra 2006 er egne sanger blanda med sanger av Hank Williams, Kris Kristofferson, Townes van Zandt og Willie Nelson.

Dette er et virkelig flott album framført av musikere med stor spilleglede. Det er tydelig at dette er, ja, et overskuddsprosjekt. Derfor er det også mye å ta av når jeg skal presentere høydepunkter fra albumet.

Først ut: "I'll Never Get Out Of This World Alive", skrevet av bl. a. legenden Hank Williams:

"Best Of All Possible Worlds" av Kris Kristofferson:

"I Gotta Get Drunk" av Willie Nelson:

"Streets of Baltimore", tidligere framført av artister som Bobby Bare, Charley Pride, GramParsons/Emmylou Harris og John Prine/Nanci Griffith:

Så en låt skrevet av de sjøl, nærmere bestemt Lee Alexander, Richard Julain og Norah Jones, "Lou Reed":

Til slutt, "It's Not You, It's Me":

Jeg har ikke bandets andre album "For The Good Times" som kom ifjor (2012), men det er absolutt noe jeg burde gjøre noe med. Dette er nemlig feelgood musikk av beste merke!

Little Big Town

Bildet er fra popentertainment.com, fotograf ukjent. Fra v: Kimberly Schlapman, Jimi Westbrook, Karen Fairchild og Philip Sweet.

Little Big Town er kanskje ikke så kjent over her, men det er etter min mening et meget bra band bestående av Kimberly Schlapman, ekteparet Karen Fairchild og Jimi Westbrook og Philip Sweet. Alle fire skifter på å synge og de synger også flerstemt, som på deres første hit "Boondocks". Westbrook og Sweet spiller dessuten gitar.

Jeg opplevde LBT på hovedscena under Country Music Festival i Nashville i juni 2008 og de var et positivt bekjentskap. Fine harmonier, gode melodier, musikalitet og spilleglede. I mine ører har de hatt en motsatt utvikling av Lady Antebellum, som jeg nylig omtalte her. Jeg synes LBT har utvikla seg positivt for hvert album. Jeg har tre av de fem de har gitt ut, har ikke den sjøltitulerte debuten fra 2002 og fjorårets "Tornado" der de vant en Grammy for Årets Video laga av et band eller et samarbeidsprosjekt for sangen "Pontoon". En kan derfor trygt si at de nå har fått sitt definitive gjennombrudd. Og "Tornado" er et album jeg bare må skaffe meg!

Jeg har da albumene "The Road To Here" (2005), "A Place To Land" (2007) og "The Reason Why" (2010) og jeg vil her presentere et utvalg fra disse albumene.

Fra "The Road To Here", "Boondocks":

 "Bring It On Home", deres første nr. 5-hit på Billboards countryliste:

 "Good As Gone"

Fra "A Place To Land", "Novocaine":

"Only What You Make Of It":

"Evangeline", en viktig sang om vold i nære relasjoner:

Fra "The Reason Why", tittellåta:

"Little White Church":

"Life Rolls On":

Leonard Cohen

Bildet er fra telegraph.co.uk, foto: Clare Molden.

Leonard Cohen, singer/songwriter, musiker, poet, forfatter. Hans Wikipediaside er ikke lest i ei håndvending for å si det sånn....

Jeg får konsentrere meg om musikken, det er den Cohen jeg kjenner. Tekstene er til tider dype, om f. eks. kjærlighet og sex, politikk, religion og depresjon. Tekster som det er verdt å lytte til vel så mye som musikken. Og når musikken er så bra som den er så blir det en mektig enhet.

Av en lang, lang rekke av utmerkelser kan nevnes at Cohen er innlemma i sitt hjemland Canadas "Music Hall of Fame" og  "Songwriters Hall of Fame" samt "American Rock'n Roll Hall of Fame".

Jeg hadde de to albumene Cohen ga ut på 80-tallet på kassett, "Various Positions" og "I'm Your Man", med mange av hans store hits. De er sjølsagt med alle sammen på dobbeltalbumet med Cohens beste sanger i "The Essential"-serien. Dessuten har jeg det nyeste av hans 12 studioalbum, "Old Ideas". Forresten et album som ga da 77-årige Cohen hans største kommersielle suksess med nr. 1-plasseringer i 11 land, deriblant Norge og topp 10-plasseringer i ytterligere 12 land, deriblant USA og UK. Han kjempa i mange land om 1. plassen med Lana del Reys debutalbum som ble gitt ut samme dag som "Old Ideas", 31. januar-12.

Det er mange sanger som er verdt å ta med fra "The Essential". Først, "Suzanne", tilegna hans kjæreste Suzanne Elrod som han på 70-tallet fikk sønnen Adam og datteren Lorca med:

"So Long, Marianne", til Cohens norske kjæreste Marianne C. Stang Ihlen som han var sammen med på det meste av 60-tallet og bodde sammen med i Hydra i Hellas:

"Bird On A Wire":

"Hallelujah":

"I'm Your Man":

"Everybody Knows":

"Ain't No Cure For Love":

"Take This Waltz":

"First We Take Manhattan":

"Dance Me To The End Of Love":

"Democracy":

Så fra det nyeste albumet "Old Ideas". Du hører at det er en mann som har levd en stund, men det er fortsatt vakkert:

"Darkness":

"Banjo":

"Different Sides":

 "Lullaby":

Leonard Cohen er 78 år, men han er fremdeles aktiv og leverer fortsatt nydelige sanger. En levende legende!

Lene Marlin

Bildet er fra drammen-elvefestival.no, fotograf ukjent.

Lene Marlin slo igjennom i 1998 med monsterhiten "Unforgiveable Sinner" og gjorde nærmest rent bord under Spelemannsprisen for 1999 med debutalbumet "Playing My Game"og hiten "Sitting Down Here".

Hun har solgt over 2 mill. album, oppfølgerne var "Another Day" i 2003 og "Lost in a Moment" i 2005. Så i 2009 kom foreløbig siste album "Twist the Truth". Jeg kjøpte det sommeren-11, men må dessverre si at jeg ikke ble synderlig imponert. Jeg synes musikken her er altfor stillestående og innadvendt, det er få sanger som griper meg.

De eneste jeg synes hever seg over resten er "Here We Are" og "Have I Ever Told You", så jeg presenterer de:

http://www.youtube.com/watch?v=MV0Jm-0rPHg

Lars Jones

Bildet er fra filmweb.no, fotograf ukjent.

Lars Jones er fra min hjemby Molde og har ofte blitt kalt for det 5. medlemmet av De Derre. En meget dyktig musiker som spiller på mange strenger og instrumenter, et multitalent. Han opptrer alene, han har turnert sammen med Jo Nesbø og i trespann med Nesbø og Ola Kvernberg, jazzfiolinisten fra Fræna utenfor Molde.

Han ga i 1996 ut soloalbumet "Raindrops to the Desert", flere har det ikke blitt. Synd, fordi han viser her sin musikalitet og en stemme som er behagelig og passer som hånd i hanske til de litt stillferdige, men likevel fengende sangene. Albumet fikk sju uker på VG-lista, med 12. plass som best.

Dessverre er ingen av sangene på YouTube så jeg får ikke presentert fine sanger som tittelsporet, "Everynight", "I'll Be There" og "How Will You Know". Ei heller finner jeg de på Spotify, om det er fordi jeg har gratisversjonen vet jeg ikke da det først er denne måneden jeg har begynt å bruke den tjenesten.

Så for at dere skal få se Lars Jones må jeg poste Moldes cupfinalevideo fra 2009. Sikkert noen som ikke vil helt like det, men det får nå bare bli slik.....Og som dere vil se, er ikke synkroniseringa særlig bra her.....

Jeg har posta Jo Nesbø og Lars Jones' versjon av Jokkes "To Fulle Menn" før , men jeg satser på at dere tåler et gjensyn/gjenhør:)

Lars Haavard Haugen

Bildet er fra mediabasen.no, fotograf ukjent.

Hellbilliesgitarist Lars Håvard Haugen er av landets fremste gitarister innen rock og countryrock, det er det ingen tvil om. Derfor naturlig at han har gitt ut et eget soloalbum, "Six Strings and the Truth" fra 2011. Det er rent instrumentalt og Haugen får spilt på hele sitt register. Det betyr til tider utsøkt gitarspill. Ikke alle melodiene er helt min smak, men gitaristen Haugen får virkelig vist sine kvaliteter på dette albumet.

Her er tittelkuttet:

Best på albumet liker jeg avslutningssporet "Closing Time", men det finnes ikke på YouTube. Det gjør derimot "Landscapes" som blir den andre og siste låten jeg presenterer fra dette soloalbumet til Hellbillies' eminente gitarist:

Larkin Poe

Dette bildet er fra Larkin Poes Wikipediaside og er tatt på Eddie's Attic i Decatur, en forstad til Atlanta. En scene for kommende singer/songwriter stjerner. Scena der bl. a. Sugarland og John Mayer hadde sine første liveopptredner og derfor et sted jeg besøkte da jeg var i Atlanta for å se Sugarland i november-06.Mens jeg nøt en bedre burger så jeg rett på Sugarlands første gullplate, som hang på veggen der.

Larkin Poe er et folkrock band fra Georgia, USA fronta av søstrene Rebecca og Megan Lovell, danna i 2010 etter at trioen Lovell Sisters ble oppløst i desember 2009 da storesøster Jessica forlova seg og planla collegestudier.

Jeg hadde nok ikke fått med meg noe av dette bandet hadde det ikke vært for deres forhold til Stongfjorden i Askvoll kommune, nabokommune til Førde hvor jeg bor. Lokalavisa Firda skrev om de og musikkvideoen de laga i Askvoll samt livealbumet de tok opp der.

Bandnavnet er navnet til Lovellsøstrenes tipptipp-oldefar, en fetter av dikteren Edgar Allan Poe. Utenom søstrene Lovell består Larkin Poe av Rick Lollar (elgitar), Robby Handlet (bass) og Chad Melton (trommer).

Det kan nevnes at Larkin Poe på slutten av 2011 var oppvarmingsband på en Elvis Costelloturné.

I 2010 ga Larkin Poe ut 4 EP-er, en for hver årstid. Dette førte til at hektisk turnevirksomhet over hele USA samt Europa og altså Stongfjorden! Jeg har en av disse EP-ene, "Winter" og dette er melodiøs musikk med gode harmonier, absolutt hørbart!

Her er "Word From The Wise":

"Trance":

"Long Hard Fall" er ikke på denne EP-en, men denne videoen, innspilt på veiene i Askvoll kommune bare må med:

Så viser det seg at Larkin Poe har spilt inn et album sammen med Thom Hell, utgitt nå i januar, "Sound Of The Ocean Sound"! Dette er et album, jeg bare MÅ få tak i! Her er "I Belong To Love":

Disse søstrene kommer vi helt sikkert til å høre mer av framover!