lørdag 9. mars 2013

Lucinda Williams


Bildet har jeg henta fra metroactive.com, fotograf ukjent.

En kan trygt kalle Lucinda Williams en "late bloomer". Hennes store gjennombrudd kom som 45-åring i 1998 med "Car Wheels On A Gravel Road". Før det hadde hun gitt ut album i 1978 og 1980 uten videre suksess. I 1988 kom hun med et sjøltitulert album og en av sangene på den, "Passionate Kisses" ga Mary Chapin Carpenter (som jeg kommer tilbake til om ikke lenge) en kjempehit og som følge av det fikk Lucinda en Grammy i 1994 som låtskriver pfor "Årets Countrylåt".

Så i 1998 kom altså endelig gjennombruddet for Lucinda Williams med "Car Wheels On A Gravel Road", der hun kombinerte rock, country, blues og americana som likevel ga henne en distinkt stil og et album som også lyktes kommersielt. Hun vant en ny Grammy og albumet fikk veldig gode kritikker.

Best på denne liker jeg "Metal Firecracker":


"Drunken Angel":


"Right In Time":


Ingen av albumene Lucinda Williams har gitt ut i ettertid har solgt så bra som dette, men det har vært gode album som har fått meget gode kritikker og hun er blitt en meget anerkjent artist og låtskriver.

"Essence" kom i 2001 og der er det tittellåta som skiller seg klart ut, med en tekst som er meget direkte, for å si det sånn......:


"I Envy The Wind":


"World Without Tears" fra 2003 og et livealbum fra 2005 har jeg ikke, men jeg har "West" som kom i 2007. Der vil jeg trekke fram en sang med en tekst til ettertanke og med et meget sjeldent tema i populærmusikken: "Fancy Funeral":


"Are You Alright?":


I 2008 kom "Little Honey" som jeg ikke har, men jeg har det nyeste albumet, "Blessed" fra 2011. Her er "Copenhagen":


"Buttercup":


Jeg begynte ikke å høre på Lucinda Williams for alvor før ifjor, men nå er hun blitt en artist som jeg har stor respekt for. De albumene jeg har med henne er gjennomført gode. Det er sterk musikk, gode tekster og en artist med en helt særegen stemme.

torsdag 7. mars 2013

Elling Hem

 
Platecoveret har jeg henta fra Elling Hems hjemmeside.

En kamerat av meg i Sandefjord tipsa meg i forrige uke om en lokal artist derfra, Elling Hem, med en YouTubelink. Jeg syntes den sangen var fin ("Alt Jeg Gjør") og ga tilbakemelding på det. Kameraten min sa da han kunne sende debutalbumet hans til meg, noe jeg sa ja til. Og i går dumpa skiva "Fra Og Med Nå" ned i postkassa mi.

Utgivelsesdato var 5. februar og dette ser ut til å være en erfaren kar. Det er ei gjennomført god popplate, et par av balladene er kanskje ikke helt topp, men ellers er dette absolutt lyttbart. Og at Hem har skrevet alle sangene sjøl er sjølsagt et stort pluss i min bok.

Vet veldig lite om Elling Hem utover dette, så jeg lar de tre låtene fra skiva som er på YouTube tale for seg:




onsdag 6. mars 2013

Lordi


Bildet er fra barefootmusicnews.com, fotograf ukjent

De finske monsterrockerne Lordi ble for alvor kjent da de i 2006 tok en soleklar seier i Eurovision Song Contest med det som da var til ny poengrekord (senere slått av Alexander Rybak) med "Hard Rock Hallelujah". Deres deltakelse var kontroversiell både i hjemlandet og i arrangørlandet Hellas, men det hindra altså ikke en klar seier.

Bandleder Mr. Lordi (Toni Puutansuu) og bandmedlemmene som har kommet og gått har kun vist seg i sine monstermasker og drakter, alle laget av Mr. Lordi sjøl og Kiss er inspirasjonen. Finlands svar på Se og Hør fikk kraftig på pelsen av mange finner da de publiserte paparazzibilder av Mr. Lordi i sivil........

Bandet ble danna så tidlig som 1996 og de gikk i studio i 1999. Men det albumet som ble spilt inn da kom aldri i butikkhyllene pga. økonomiske problemer hos det første plateselskapet og konkurs hos det de gikk over til. Ny kontrakt ble det ikke før i 2002, men da fikk de gitt ut albumet "Get Heavy" og fikk en nr. 1-hit i Finland med "Would You Love A Monsterman?".


"Get Heavy" er et helt OK hardrockalbum i mine ører, men det går litt i samme rytma hele tida og kan bli litt kjedelig til tider. Presenterer et nummer til, "Devil Is a Loser":


"The Monsterican Dream" kom i 2004, men det store internasjonale gjennombruddet kom i kjølvannet av Eurovisionseieren i 2006 og albumet "The Arockalypse". Dette er i mine ører et mye bedre album, musikken sitter bedre og du hører at bandet har utvikla seg musikalsk.

Første smakebit er "Who's Your Daddy?":


"They Only Come Out At Night":


Og sjølsagt må "Hard Rock Hallelujah" med:


Lordi har gitt tre album etter dette, det nyeste, "To Beast or Not To Beast" kom ut nå 1. mars.

mandag 4. mars 2013

The Little Willies



Bildet er fra thelittlewillies.net, fotograf ukjent.

Dette er overskuddsprosjektet til Norah Jones, som hun har sammen med Richard Julian (vokal), Jim Campilongo (gitar), Lee Alexander (bass) og Dan Rieser. (trommer). I tillegg til vokal så spiller Norah Jones piano. Bandet ble danna utifra en kjærlighet til countryklassikere. På deres sjøltitulerte første album fra 2006 er egne sanger blanda med sanger av Hank Williams, Kris Kristofferson, Townes van Zandt og Willie Nelson.

Dette er et virkelig flott album framført av musikere med stor spilleglede. Det er tydelig at dette er, ja, et overskuddsprosjekt. Derfor er det også mye å ta av når jeg skal presentere høydepunkter fra albumet.

Først ut: "I'll Never Get Out Of This World Alive", skrevet av bl. a. legenden Hank Williams:


"Best Of All Possible Worlds" av Kris Kristofferson:


"I Gotta Get Drunk" av Willie Nelson:


"Streets of Baltimore", tidligere framført av artister som Bobby Bare, Charley Pride, GramParsons/Emmylou Harris og John Prine/Nanci Griffith:


Så en låt skrevet av de sjøl, nærmere bestemt Lee Alexander, Richard Julain og Norah Jones, "Lou Reed":


Til slutt, "It's Not You, It's Me":



Jeg har ikke bandets andre album "For The Good Times" som kom ifjor (2012), men det er absolutt noe jeg burde gjøre noe med. Dette er nemlig feelgood musikk av beste merke!

søndag 3. mars 2013

Little Big Town


Bildet er fra popentertainment.com, fotograf ukjent. Fra v: Kimberly Schlapman, Jimi Westbrook, Karen Fairchild og Philip Sweet.

Little Big Town er kanskje ikke så kjent over her, men det er etter min mening et meget bra band bestående av Kimberly Schlapman, ekteparet Karen Fairchild og Jimi Westbrook og Philip Sweet. Alle fire skifter på å synge og de synger også flerstemt, som på deres første hit "Boondocks". Westbrook og Sweet spiller dessuten gitar.

Jeg opplevde LBT på hovedscena under Country Music Festival i Nashville i juni 2008 og de var et positivt bekjentskap. Fine harmonier, gode melodier, musikalitet og spilleglede. I mine ører har de hatt en motsatt utvikling av Lady Antebellum, som jeg nylig omtalte her. Jeg synes LBT har utvikla seg positivt for hvert album. Jeg har tre av de fem de har gitt ut, har ikke den sjøltitulerte debuten fra 2002 og fjorårets "Tornado" der de vant en Grammy for Årets Video laga av et band eller et samarbeidsprosjekt for sangen "Pontoon". En kan derfor trygt si at de nå har fått sitt definitive gjennombrudd. Og "Tornado" er et album jeg bare må skaffe meg!

Jeg har da albumene "The Road To Here" (2005), "A Place To Land" (2007) og "The Reason Why" (2010) og jeg vil her presentere et utvalg fra disse albumene.

Fra "The Road To Here", "Boondocks":


 "Bring It On Home", deres første nr. 5-hit på Billboards countryliste:


 "Good As Gone"


Fra "A Place To Land", "Novocaine":


"Only What You Make Of It":


"Evangeline", en viktig sang om vold i nære relasjoner:


Fra "The Reason Why", tittellåta:


"Little White Church":


"Life Rolls On":


Leonard Cohen


Bildet er fra telegraph.co.uk, foto: Clare Molden.

Leonard Cohen, singer/songwriter, musiker, poet, forfatter. Hans Wikipediaside er ikke lest i ei håndvending for å si det sånn....

Jeg får konsentrere meg om musikken, det er den Cohen jeg kjenner. Tekstene er til tider dype, om f. eks. kjærlighet og sex, politikk, religion og depresjon. Tekster som det er verdt å lytte til vel så mye som musikken. Og når musikken er så bra som den er så blir det en mektig enhet.

Av en lang, lang rekke av utmerkelser kan nevnes at Cohen er innlemma i sitt hjemland Canadas "Music Hall of Fame" og  "Songwriters Hall of Fame" samt "American Rock'n Roll Hall of Fame".

Jeg hadde de to albumene Cohen ga ut på 80-tallet på kassett, "Various Positions" og "I'm Your Man", med mange av hans store hits. De er sjølsagt med alle sammen på dobbeltalbumet med Cohens beste sanger i "The Essential"-serien. Dessuten har jeg det nyeste av hans 12 studioalbum, "Old Ideas". Forresten et album som ga da 77-årige Cohen hans største kommersielle suksess med nr. 1-plasseringer i 11 land, deriblant Norge og topp 10-plasseringer i ytterligere 12 land, deriblant USA og UK. Han kjempa i mange land om 1. plassen med Lana del Reys debutalbum som ble gitt ut samme dag som "Old Ideas", 31. januar-12.

Det er mange sanger som er verdt å ta med fra "The Essential". Først, "Suzanne", tilegna hans kjæreste Suzanne Elrod som han på 70-tallet fikk sønnen Adam og datteren Lorca med:


"So Long, Marianne", til Cohens norske kjæreste Marianne C. Stang Ihlen som han var sammen med på det meste av 60-tallet og bodde sammen med i Hydra i Hellas:


"Bird On A Wire":


"Hallelujah":


"I'm Your Man":


"Everybody Knows":


"Ain't No Cure For Love":


"Take This Waltz":


"First We Take Manhattan":


"Dance Me To The End Of Love":


"Democracy":


Så fra det nyeste albumet "Old Ideas". Du hører at det er en mann som har levd en stund, men det er fortsatt vakkert:

"Darkness":


"Banjo":


"Different Sides":


 "Lullaby":



Leonard Cohen er 78 år, men han er fremdeles aktiv og leverer fortsatt nydelige sanger. En levende legende!

fredag 1. mars 2013

Lene Marlin


Bildet er fra drammen-elvefestival.no, fotograf ukjent.

Lene Marlin slo igjennom i 1998 med monsterhiten "Unforgiveable Sinner" og gjorde nærmest rent bord under Spelemannsprisen for 1999 med debutalbumet "Playing My Game"og hiten "Sitting Down Here".

Hun har solgt over 2 mill. album, oppfølgerne var "Another Day" i 2003 og "Lost in a Moment" i 2005. Så i 2009 kom foreløbig siste album "Twist the Truth". Jeg kjøpte det sommeren-11, men må dessverre si at jeg ikke ble synderlig imponert. Jeg synes musikken her er altfor stillestående og innadvendt, det er få sanger som griper meg.

De eneste jeg synes hever seg over resten er "Here We Are" og "Have I Ever Told You", så jeg presenterer de:


http://www.youtube.com/watch?v=MV0Jm-0rPHg