The Devil Makes Three - Chains Are Broken

The Devil Makes Three tilhører også New West Records som jeg har havna på mailinglista til, og derfor har jeg lånt øret til deres nyeste album, som skal være deres sjuende. I presentasjonen på Spotify blir de beskrevet som en trommeløs trio, men på denne skiva er trommer med, og av de reaksjonene jeg har sett på YouTube er meningene delte om akkurat det.

Bandet besod inntil trommeutvidelsen av Pete Bernhard på gitar, Lucia Turino på stående bass og Cooper McBean på gitar og tenorbanjo. Bernhard og McBean er opprinnelig fra Vermont og kjente hverandre derfra, men de starta bandet sammen med Turino i California. Nå er Bernard og Turino basert i Vermont og McBean i California, men bandet består. Trommis Stefan Amidon er nå lagt til som offisielt medlem av TDMT.

Musikken beskrives som en fin blanding av bluegrass, country, folk, jazz og ragtime og de er også punkinspirerte. Ihvertfall er det livat og fengende musikk som serveres på denne skiva. Noen låter opplever jeg som rimelig like, altså at det litt ofte går i den samme duren. Men jevnt over er dette fin og fengende musikk som sitter hos meg.

Største favoritten er Need to Lose, en skikkelig fengende og sprek låt:

Bad Idea er også en veldig fengende og solid låt, her får vi også se bandet live:

Tittel- og åpningssporet har et litt anna uttrykk, og jeg velger her en trommeløs liveversjon som også sitter meget godt. Og jeg må si at sjøl om jeg liker plata så ble jeg ørlite skuffa over at TDMT ikke var trommeløse på skiva. Rett og slett fordi det var forventinga mi utifra det jeg hadde lest på Spotify:

Jeg liker også meget godt avslutningssporet Curtains Rise, får litt Creedencevibber her, og det er jo ikke galt :)

Deep Down er litt annerledes enn de jeg har posta over og viser at trioen kan variere:

11 låter har The Devil Makes Three funnet plass til på dette albumet. Pray for Rain er en mer rocka sak som sitter godt, Paint My Face er mer folkaktig, mens Can't Stop henter inspirasjon fra 60-tallet både i gitarspillet og vokal. All is Quiet er et fem minutters litt seigt epos, men slett ikke verst.

I og med at dette er første gangen jeg hører TDMT skal jeg ikke uttale meg så bastant om at de har med trommer her. Men utifra reaksjonene jeg har sett på nettet så er det altså delte meninger blant fansen om det er bra eller ikke. Jeg må bedømme skiva utifra det jeg faktisk hører, og det er stort sett meget bra. Men jeg kan ikke la være å tenke tanken hvordan albumet hadde hørtes ut uten trommer, uten at jeg med det skal diskreditere trommis Amidon for hans bidrag.

Bandet legger forøvrig ut på Europaturné i september, men dessverre ikke innom Norge eller Skandinavia. Det er England, Skottland, Sveits, Tyskland, Belgia og Nederland som får gleden av besøk fra The Devil Makes Three i denne omgang.

Karakter: 5.