Roger Græsberg & Foreningen - Trøst

Dette er en artist og et band som inntil i går var helt ukjent for meg. Men det siste døgnet har Roger Græsberg & Foreningens andre skive, "Trøst" gått på repeat hos meg. De debuterte ifjor med "Triste Sanger og Vals", ei skive der jeg bare har rukket å høre Lyden av Hjul. Ellers har jeg altså bare hørt på årets skive.

Roger Græsberg er fra Kongsvinger og har tidligere gitt ut tre engelskspråklige skiver med bandet The Anti-music bonanza, men er nå altså over på morsmålet. Og det turnerer han meget bra, for lyrikken på disse låtene er noe av det bedre jeg har hørt på norsk. Musikken er litt americana, litt visesang, litt pop. Og Græsberg & Foreningen lager ypperlig musikk til sublim lyrikk.

På åpningssporet Å Leve En Drøm kommer Græsberg nærmest med en programerklæring som låtskriver: Jeg vil skrive slik som Børli/skrive meg fri fra enkle kår/skrive litt om livet/om døden og store tanker som en skoging aldri får/.

Det er vart, det er ekte og det er nært. Jeg tror på Græsberg på at han vil skrive som Børli og han skaper levende bilder med sin lyrikk på dette albumet. I låten med den pretensiøse tittelen Sangen Om Mitt Liv slår Græsberg fast at triste låter ikke er in i år, men at det får så være. Historien han forteller er troverdig og med en musikk som bygger opp under teksten:

Et absolutt høydepunkt på denne plata er den utrolig vakre Ensomme Gutter, og det er ikke noen lystelig historie Græsberg forteller her. Men han gjør det igjen på en måte som gjør at jeg kjenner på kroppen det han synger om. Og håndarbeid og sløyd var heller ikke min greie på skolen, så det gjør at jeg kjenner meg ekstra godt igjen. Instrumenteringa på denne låten er ekstremt vakker:

Jeg må også ta med det mektige avslutningssporet Vill Hest, et epos på 5:30. Dette er bare stort:

10 låter har fått plass på skiva, og det er ti låter som hver seg gir meg meget gode lytteropplevelser. Sår er i utgangspunktet den mest popete låten, men også her er det vakker instrumentering, bl. a. med nydelig strengespill. Skogssang er som en kan skjønne av tittelen mer enkel og akustisk og der også Unnveig Aas gjør en sober innsats på vokal. I det hele tatt så har Græsbergs samboer mange nydelige vokalbidrag og de utfyller hverandre perfekt.

Må også nevne For God For Alt, der gir Græsberg et godt bilde av det å føle på ensomhet.

Æres den som æres bør og Roger Græsberg har samla eminente musikere i Foreningen: Unnveig Aas (gitar/vokal), Krister Skadsdammen (gitar, pedal steel), Morten Andreassen (bass), og Alexander Lindbäck (trommer).

Dette er om mulig det vakreste jeg har hørt på norsk i år. Og jeg kan bare konstatere at i Roger Græsberg har vi en ung låtskriver (han er født i 1993) som står klar til å ta over arven fra størrelser som Trond Ingebretsen, K.M. Myrland, Åge Aleksandersen og Roy Lønhøiden. Dette er ei plate som bør komme høyt opp på kåringene av 2018's beste norskspråklige album.

Karakter: 6.