Rodney Crowell - "Close Ties"

Veteranen Rodney Crowell er ute med albumet "Close Ties" og for meg er det ei trivelig skive. Det er hyggelig americana og country med noen tildels underfundige tekster.

Det åpner med "East Houston Blues", en rimelig akustisk sak med fin rytme. "Reckless" er også en nedstrippa låt om en jegperson som i søvne drømmer at han sitter og drikker i en hotellbar og så kommer to kvinner og kysser han. Det som da skjer får han til å føle seg "reckless". Disse to første låtene satt ikke helt hos meg i starten, men etterhvert som jeg har lytta så har de vokst.

"Life Without Susanna" er mer rocka og med ei interessant første verselinje: "Life Without Susanna started when Townes Van Zandt died".

"It Ain't Over Yet" er en tilbakelent, slentrende sak som på en fin måte forteller at siste safta ikke er pressa ut av sitronen, det er framdeles liv i gubben og det er fortsatt gode opplevelser i vente. John Paul White og Rosanne Cash med behagelige bidrag på denne sangen:

Det er i det hele et litt slentrende preg over flere av låtene, og jeg hygger meg når jeg hører på denne musikken. "I Dont't Care Anymore" skiller seg litt ut ved at vi her har en mer instendig Crowell som tydeligvis har kommet i den alderen at han ikke lenger seg bryr seg om han får noen skrammer. Litt bluespreg over denne.
'
"I'm Tied To Ya'" er en rolig låt der Sheryl Crow er med som duettpartner. "Forgive Me Annabelle"
er om å stå igjen etter et brudd. En vakker sang som åpner sterkt pianobasert.

"Forty Miles From Nowhere" er igjen en slentrende, hyggelig sak mens vi i "Storm Warning", som tittelen antyder får den mest rocka låten på skiva, en sang som sparker godt fra seg:

Så avsluttes det hele med "Nashville 1972", et tilbakeblikk på når han flytta til Nashville i august- 72 og alle de kjente personene han traff der. Susanna møter vi igjen som ei som både Croowell og en Guy (Clark?) er begeistra for. Vi får også høre om første møtet med Willie Nelson som "was pushing 40 while I was 22".

Et koselig album fra en artist som også nærmer seg skjels år og alder. Men som budskapet er i "It Ain't Over Yet", Rodney Crowell har fortsatt noe å fare med, og godt er det!

Karakter: 4,5.