MGP 2016

Foto: NRK.

Agnete:  «Icebreaker»: Proff ballade, like proft utført. Blir nok derfor en av favorittene. Mulig den vil vokse hos meg, men rent umiddelbart føler jeg at dette ikke er rette sangen å sende til Stockholm. Føler den ikke er original nok. Karakter: 4.

Elouiz: «History»: Noe av den samme følelsen her, har hørt den før på en måte. Og da forsvinner den lett i mengden for meg. Karakter: 3.

Freddy Kalas: «Feel Da Rush»: Her blir det mange russe- og ungdomsstemmer, for å si det sånn. Er tidstypisk at vi må ha med en slik sang. Den er småheftig og det svinger, men «Pinne for landet» er bedre. Karakter: 2.

Laila Samuels: «Afterglow»: Hva er det med meg og popballader? 9 av 10 ganger vil jeg ha en sang med fart og driv. Skal vi igjen sende ei ballade må den ha det lille ekstra som får meg til å sette meg opp og virkelig lytte. Det skal sies at denne tar seg opp på slutten. Karakter: 3.

Makeda: «Stand Up»: Endelig! Denne er forfriskende, bra stemme på Makeda, og det er en sang med humør og glede. Sakssolo får vi også, så denne kan jeg like! Karakter: 5.

Pegasus: «Anyway»: Jeg har i mange år etterlyst at brødrene Tommy og Ronny Nilsen får sjansen i MGP, de er eminente låtskrivere, og jeg er kanskje inhabil siden jeg har alle skivene til Pegasus. Men jeg føler de kunne gjort noe mer ut av denne fortjente sjansen. Litt mer á la «Head Go Pop» fra skiva de vant Spellemann med for tre år siden. Bra powerballade, men dessverre, mangler det bitte lille ekstra. På plussida: Tommy Nilsen viser igjen at han har ei karakteristisk og prima stemme. Karakter: 4.

Stage Dolls: «Into The Fire»: Her møter jeg meg sjøl i døra så det synger etter. Jeg kritiserer tre kvinnelige artister for lite originale popballader. Det er ikke veldig originalt over det Stage Dolls kommer med heller, du føler du har hørt det før. Men likevel: Jeg digger Stage Dolls, jeg digger den typen rock. Så denne her går rett hjem hos en sedat gammel rocker….. Spesielt refrenget, det har jeg fått på hjernen. Karakter: 5.

Stine Hole Ulla: «Traces»: Enda en popballade. Muligens like uoriginal som de andre, men denne har noe i seg som gjør at jeg liker den og tror på Stine. Og at hun er et stort talent hersker det ingen tvil om. Karakter: 4.

Suite 16: «Anna Lee»: De siste årene har jeg sett en del videoer på YouTube med yngstemann i Suite 16, Alexandru og har latt meg henrykke av hans flotte stemme. Men det han og gutta i boybandet Suite 16 har kommet med har jeg syntes har vært rimelig kleint. Men her hever Alexandru & co seg kraftig i mine ører. Spekulativt catchy, men jeg får feel good-følelse av denne. Heftig driv, mye humør, og altså lite igjen av det litt kleine boybandet jeg har hørt før. Karakter: 5.

The Hungry Hearts feat. Lisa Dillan: «Laika»: «The Streets of Moscow with my girlfriend» x 3 i tung discomarsjtakt åpner denne performancegruppa med. Putin vil krympe seg om vi sender denne til Stockholm. Disco, eurotrash, noe slikt har vi aldri hatt i MGP før. Men fy fader hvor det svinger, Lisa Dillan gjør en flott jobb som 1. sanger. Jeg må bare heise hvitt flagg og innrømme at jeg er solgt. Men et spørsmål: Er maksgrensa på seks på scenen skrota? Karakter: 6!

Oppsummert så kommer altså totalt ukjente (for meg) The Hungry Hearts og stjeler showet. Jeg vil ha de til Stockholm i mai, da kan vi gjøre furore. Basta og ferdig pruta! Vinner kanskje ikke der, men at vi blir lagt merke til er jeg overbevist om, og det er jo også noe av poenget med ESC. Med i min superfinale får de Makeda, Stage Dolls og Suite 16.