Min fantastiske kveld med Sugarland

Vel hjemme igjen etter en fantastisk kveld på Nobelkonserten i går. Rett og slett ubeskrivelig!

Det var veldig emosjonelt hele tida mens Sugarland var på scena. Jennifer, Kristian og Annie, Brandon (Kristians bror), Scott og de andre i backingbandet. Å se de på ei norsk scene var en følelsesmessig stor opplevelse. Det er dette jeg har drømt i 5 år, og nå var det virkelighet!

Låtvalget var absolutt bra. "Stuck Like Glue" er en morsom sak der Jennifer får vise fram sitt store scenetalent. Og valget av "Tonight" som sang nr. 2 var en innertier. En mektig sang som bare ble enda mektigere med fullt orkester og der Jennifer virkelig fikk vist fram sin stemmeprakt og sitt stemmeregister. Det var rett og slett magisk og jeg kjente varme strømninger gjennom kroppen hele tida de var på scena. Og jeg satt såpass langt framme at Jennifer så meg under "Stuck Like Glue" og vinka til meg. 48 år og starstruck......:)

Ved siden av meg fikk jeg en soulmate, en gutt fra Lillestrøm som var blodfan av Evanescence. Han skjønte hvordan jeg hadde det under Sugarlands sett og jeg skjønte godt hvor stort det var for han da Evanescence kom på scena. Og var det noen som hørte ei stemme som skreik "AMY!!!!!" da de kom på scena så var det han. Han satt også og oppdaterte bloggen sin underveis:

http://faixafive.tumblr.com/

Ellers var det mye flott musikk, mange artister jeg vil sjekke ut videre, som Evanescence, Ellie Goulding og Janelle Monáe. Musikalsk sett var konserten og artistene til toppscore og meget verdig årets flotte Fredsprisvinnere.

Men så da, jeg hadde gitt opp noe møte med Sugarland, men på veien ut dumpa jeg borti Torben (tror jeg), en mann rundt de 60 fra Göteborg. Han spurte hva jeg syntes om konserten, og da jeg fortalte han om Sugarland fikk han for seg at han skulle fikse et møte med de. Og Torben var en handlingens mann. Han tok meg over til Plaza, snakka med de rette folka og til slutt stod jeg ved enden av tuben fra Spektrum til Plaza og Torben gikk rett bort til vakta der og forklarte situasjonen. Og hun lot meg bli stående der og vente.

Jammen meg tok det bare ca. 20 minutter, så kom Jennifer og Kristian. Da Jennifer så meg sa hun bare: "Knut, how are you!" og gikk rett bort til meg og ga meg en god klem! Og det første hun nevnte så var videoinnspillinga av "Settlin" som jeg var med på. Så de husker meg, jeg må absolutt ha gjort et inntrykk på de:)

Torben tok bilder med mobilen min, og det var bare helt rått å oppleve. Han filma også med mobilen sin og jeg venter på mail med det opptaket.

Rett og slett en utrolig kveld som overgikk mine villeste drømmer. Dette var jaggu meg meget godt anvendte penger:)