Jeg har fått en reaksjon på min artikkel om semifinale 1 som går på at enten får jeg omtale alle eller ingen, da i forhold til at jeg ikke omtaler Israels låt. Hvis en tenker kun ESC har jeg forståelse for et slikt synspunkt. Men ESC foregår ikke i et vakuum, den foregår i en verden der et av deltakerlandene dessverre gjør seg skyldig i krigsforbrgtelser og i tillegg drev deres delegasjon ifjor ren mobbing av enkelte artister og deres delegasjoner ved bl. a. å filme de uten tillatelse. Og enkelte artister ble meget negativt omtalt av deres kommentatorer. Jeg mener det er fullstendig galt at et land som oppfører seg slik skal delta. Samtidig vil jeg ikke at det landet skal ta fra meg det lille jeg har igjen av Eurovision-glede. Og i det ligger å omtale og rangere låtene, det er noe de fleste ESC-fans gjør.
Dessuten vil jeg ikke gi slipp på sjølve fanmiljøet. Å være en aktiv del av det miljøet i snart ti år har gitt meg utrolig mye på det sosiale og mellommenskelige plan, jeg har kjent på mestringsfølelse ved mitt engasjement i ESC Norge der jeg er med i skribentteamet. Det gir livskvalitet og sjøl om fjorårets ESC føltes meget traumatisk så var det samholdet med mine ESC-venner som gjorde at jeg holdt ut og klarte å komme meg gjennom det.
Nok om det, over til musikken og deltakerne i semifinale 2 torsdag 15. mai.
1.Australia - Go-Jo - Milkshake Man
Det har gått jevnt nedover med Australia de siste årene og i år er noe nær bunnen nådd. Dette her er en kvalm og ekkel sak som fortjener å strande i semien. Fatter ikke at et land som elsker Eurovision sånn som Australia gjør kan ende opp med å servere oss noe sånt som dette?! Det ekstra poenget er for at låten tross alt har litt melodi.
2 poeng. Ranking: 33.
2. Montenegro - Nina Žižić - Dobrodošli
Montenegro er tilbake etter to års fravær, og allerede 27. november var det nasjonal finale. Rockebandet NeonoeN vant, men trakk seg etter en ukes tid fordi låten skal ha blitt spilt offentlig ved et tilfelle før 1. september. Dermed rykka nr. 2 inn, forhåndsfavoritten Nina Žižić med en rimelig kjedelig ballade. Den er blitt noe bedre etter en revamp og har fått litt mer liv over seg. Men ikke mer enn at de fortsatt er midt i haugen blant for meg litt uinteressante låter.
6 poeng. Ranking: 21.Emmy er både blid, søt og entusiastisk og det er alltid litt kjekt med norske artister som representerer andre land. Men beklager, dette blir en lettvekter av en låt. Helt grei å tralle med på, men utover det så er den bare der.
3 poeng. Ranking: 30.
5 poeng. Ranking: 25.
Jeg liker dramaet, trøkket og energien i denne låten. Det er også en positiv tekst om å kjempe og stå igjen som en som klarer seg. Så alt i alt en positiv opplevelse dette her. Dessuten, i den armenske finalen satt Parg helt alene i sofaen sin i Green Room, mens de andre artistene hadde flere med seg. Da han skjønte at han hadde vunnet og gikk ned på kne hadde han ingen å dele øyeblikket med. Det ga meg automatisk sympati for fyren.
7 poeng. Ranking: 14.
3 poeng. Ranking: 29.
6 poeng. Ranking: 22.
Dette er et mesterverk fra et ungt litauisk indieband! 99,99% av slike band vurderer ikke engang Eurovision, Katarsis sa "hvorfor ikke" og kan sammen med ukrainske Ziferblat stå får en liten indierevolusjon i ESC. Jeg blir dratt inn i den melankolske musikken og stemninga, vokalistens stemme er det de i England kaller "haunting" og låten oser rett og slett kvalitet fra A til Å. Jeg ❤️denne låten herfra og til evigheten!
12 poeng. Ranking: 1.
Skikkelig girlpower fra Malta og at BBC/EBU klarte å sensurere et uttrykk som i en del skeive miljø betyr det å ha attitude eller baller bare styrker låtens sjanser. Musikalsk en låt i tida, og jeg elsker budskapet i teksten om å ikke la seg kue til å være en i mengden.
8 poeng. Ranking: 8.
Karakter: 1. Ranking: 36.
Danskene forblir i den samme suppa med mainstreampop som ikke kommer til finalen. Nå skal jeg ikke si at Sissal ikke kommer dit, for de er i den svake semifinale 2. Låten er fengende, men EDM-preget blir for påtrengende etter min smak og da blir det inn det ene øret og ut det andre.
3 poeng. Ranking: 31.
7 poeng. Ranking: 16.
Litt morsomt at Luxembourg sender en låt som nikker litt mot deres legendariske vinner fra 1966, "Poupée De Cire, Poupée De Son" med France Gall. Derfor er det da også blitt en enkel og fengende trall som kanskje hadde fortjent en høyere plassering enn 17. Men nå er vi endelig trygt inne på de låtene jeg har satt liker-stempel på i år (fra 19).
7 poeng. Ranking: 17.
6 poeng. Ranking: 23.
10 poeng. Ranking: 4.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar