Johanna Demker er en svensk artist som har bodd i Norge siden slutten av 90-tallet. Jeg har forbundet henne med to låter fram til nå. Først Distance, som var på en samle-CD med kvinnelige norske countryartister, så for Jeg prøvde, det er sant fra albumet med Karin Wright-låter på norsk, med en gjeng som for anledningen kalte seg Karin Wrights Gode Selskap. Den sangen ble en av mine sterkeste inspirasjonskilder for å fullføre prosjektet som endte med min debutroman ifjor.
Så nå når hun er ute med sitt første soloalbum på åtte år måtte jeg bare gi det en lytt. Og det er blitt flere, for dette er blitt en fin miks av rolige, litt ettertenksomme låter og mer fengende rytmer. Det begynner med en helt ny versjon av Distance, hvis original er fra et album Demker ga ut i 2009. Og her måtte jeg bruke litt tid til å bli vant med taktomslaget. For hun har skrudd ned på tempoet slik at det altså er blitt som en helt ny låt. Men etterhvert funket denne nye versjonen for meg:
Favorittlåten min på albumet er Days, som for meg er en fengende og glad låt som jeg har puttet inn på min spilleliste som skal danne grunnlaget for min kåring av Årets låter. Bl. a. om å se tilbake på da en selv fikk barn. Denne låten her er en type moderne country som jeg elsker, rett og slett!
Tittellåten Unfolded Wings er min favoritt blant de mer rolige og ettertenksomme låtene på skiva. Det er en type låt som jeg kan synke inn i og leve meg inn i.
Til slutt tar jeg med Need, som også er av en type fengende låt med en rytme som jeg liker.
Av de ni låtene er det bare All or Nothing jeg ikke får helt under huden, den blir nesten litt for dvelende for meg. Noe som jeg mer enn noe annet skriver på kontoen for smak og behag, Men ellers er dette musikk som jeg omfavner, og jeg vil også framheve nydelige Gracie Mae. Jeg synes at Johanna Demker har en stemme som kler musikken godt, og jeg tror på historiene hun forteller. Dermed er dette blitt en samling låter som jeg trygt kan anbefale!
Karakter: 5/6.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar