Lüt - Mersmak

Jeg oppdaga ikke Tromsøbandet Lüt før jeg leste en artikkel på nrk.no om vokalist Markus Danielsen Danjord og hva koronapandemien hadde gjort med livet hans. Fra å være vokalist i et rockeband som lå an til et særdeles aktivt år på konsertfronten til å ende opp som pizzabud for å få endene til å møtes. Jeg burde så absolutt hatt de på radaren før gitt at de ble Spellemannsnominert som Årets Nykommer for sitt debutalbum "Pandion" i 2017, samt at de var nominert til P3Gull og var finalist i Årets Urørt samme år.

Men bedre seint enn aldri er det noe som heter, for den NRK-artikkelen trigga meg til å sjekke ut musikken deres og deres 2. album som ble sluppet 12. februar. Og jeg liker det jeg hører. Dette er energisk og fengende rock helt etter mitt hjerte, som i åpnings- og tittelsporet Mersmak:

Det eneste ankepunktet jeg har er at vokalen ligger såpass mye "bak" musikken at jeg til tider sliter med å få med meg teksten. På en måte kan jeg jo gi litt blaffen i det i og med at jeg ofte hører på god musikk på et språk jeg ikke forstår, jfr. favorittartister som AWS og Achille Lauro. Men når det er et band som synger på morsmålet så hadde det vært kjekt å få med seg teksten til fulle også.

Men når det er sagt så nyter jeg musikken her. Som jeg sa, dette er rock etter mitt hjerte, det er en energi, en nerve og drive her som jeg bare elsker, og jeg hører at de har funnet litt inspirasjon i Kvelertak. Sånn sett er det ingen svake låter på denne skiva, og jeg synes også at Lüt er flinke til å variere lydbildet sitt. En favoritt på albumet er Ingenting Å Angre På. Igjen en video de har spilt inn under et opphold i USA før pandemien:

Enda en kul video får vi på We Will Save Scandirock:

Jeg nevnte variasjon i lydbildet, og det får vi i Homme Fatale, også med tanke på vokalen:

Lüt klarte på kort tid å opparbeide seg et renomé som et av landets beste liveband, noe vi ser eksempel på her i VIEPÅ: 

Av andre låter vil jeg trekke fram LÜTetro om det å få noe ut av livet før en legges i kista, og rett fram og fengende Bangkok Nonstop.

Alt i alt er dette et album som forteller meg at norsk rock lever i beste velgående når vi får fram så gode unge band som Lüt. De framstår som en tett og samspilt enhet og derfor er dette musikk som jeg omfavner til tross for at jeg sliter litt med den litt bakpå vokalen. Men det skulle ikke forundre meg om det er mitt alderstillegg som gjør at jeg sliter her 😉

Karakter: 5.