torsdag 5. mars 2020

Lauren Mascitti - God Made a Woman


Lauren Mascitti var totalt ukjent for meg inntil jeg her om dagen leste det engelske magasinet Country Music People sin anmeldelse av hennes 4. album, som kom ut nå på nyåret. En artist som har italienske aner. Ingen av låtene hennes har over 1000 avspillinger på Spotify, så veldig kjent er hun ikke.

Men det er ofte her, bl. a. ukjente artister som går langt under mainstreamradaren at jeg ofte finner gull. Så også her, for dette er et countryalbum som jeg simpelthen elsker. Jeg digger absolutt alle 13 låtene og da skjønner en at det blir vanskelig å velge ut smakebiter. Men jeg starter med åpningssporet All the Words He Never Said, med en utsøkt tekst. Handler om å gi seg over til den en elsker sjøl om en ser at følelsene ikke er helt gjensidige, men i håp om at det skal endre seg. Og så blir det ikke som man håper..... Denne gikk rett inn på lista mi over Årets låter 2020.


Tittellåta er også aldeles nydelig, og Mascitti har også en eminent Rodney Crowellcover i Lovin' All Night, en skikkelig humørpille. I Wanna Show You My Town er også herlig, om det å vise sin kjære stedet en kommer fra, vise han hva som forma henne til å bli den hun er:


Det er så utrolig deilig å høre ei plate med bare musikk som jeg liker, der jeg ikke har noe som helst å utsette på. For Lauren Mascitti har alt, hun har stemma, hun har musikaliteten, hun har prima musikere rundt seg (bl. a. bluegrassikonet Ricky Skaggs) og det er fengende melodier med vakre harmonier. Og så har det hele en aura av ekthet over seg som jeg bare elsker. Her er en liveopptreden av Ready For the Sun to Shine med Mascittis forlovede Shawn Camp. Med på kjøpet en John Prinecover, Donald and Lydia:


Apropos de fine harmoniene, her er Hello Sad Eyes:


Jeg hører at Lauren Mascitti har sine røtter i den klassiske countryen samtidig som hun har et moderne lydbilde. God musikk er rett nok tidløs, men det er likevel kjekt å høre en artist som både klarer å ta vare på røttene samtidig som musikken høres moderne ut.

Til slutt vil jeg trekke fram sobre Love Grown Cold, som går i en litt roligere takt enn de fleste andre sangene, men som er like vakker å høre på:


Dette er rett og slett det albumet som har gjort meg mest glad i år. Jeg har ikke anna enn godord å si og jeg regner faktisk med at det vil komme høyt på min liste over Årets album for i år, sjøl om vi bare skriver begynnelsen av mars.

Er du glad i god, melodiøs country må du bare låne ørene til Lauren Mascitti, punktum!

Karakter: 6.






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar