Nytt år, og ny musikk er allerede kommet i 2020! Først ut er Johan Berggren, og da jeg så det navnet trodde jeg sjølsagt at det var snakk om en svenske. Men det er det sjølsagt ikke. Johan Berggren er fra Jørstadmoen rett utenfor Lillehammer og kom med sin fullengderdebut i 2018, "For Now I'm Good Here". På oppfølgeren har han imidlertid gått over til morsmålet, og det til tross for at låtene er skrevet under et opphold i og rundt Nashville.
Berggren er en meget god forteller, noe som gjennomsyrer hele plata og alle de ni låtene. Åpningssporet Du Såg Meg er om bartendeneren som opplever at forholdet til kjæresten ligger på sotteseng og at han må observere fra sin posisjon bak bardisken at hun får napp hos en annen.
Hjerter Som Aldri Brant er et av høydepunktene på skiva. Også her er det tristesse ute og går, men igjen nydelig fortalt og med en herlig pedalsteel duvende i bakgrunnen. Her en akustisk versjon:
En låt tydelig inspirert av oppholdet over there er smått ironiske Alt Er Bra i Amerika, der Berggren sammenligner USA med hjemlandet og trekker konklusjonen om at det er enkelt å vite hvilket land han vil bo i. Igjen en eminent pedalsteel som krydrer musikken og gjør dette til en aldri så liten countryperle.
En låt som skiller seg ut ved at den ikke handler om livet her og nå er Postranet, om et ran av en postslede i 1830. Den stakkars postmannen døde av skadene, den skyldige ble rimelig kjapt funnet og fikk sin dødsstraff. Berggren forteller historien sett fra ranerens side. En dramatisk fortelling og musikken bygger seg gradvis dramatisk opp akkurat i stil med historien. Meget bra!
Ellers er det altså historier fra nåtida, om brusten kjærlighet, om å leve på livets skyggeside med en del inntak av alkohol. Fortalt på en meget troverdig måte, jeg klarer å leve meg inn i historiene og jeg ser for meg situasjonene som beskrives. Når jeg kan det er det et vitne om en låtskriver som klarer å levendegjøre det han forteller, som gjør det troverdig. Vil her trekke fram Et Par Netter Til og avslutningssporet Siste Sangen Jeg Skreiv som er en bitter oppvask med en eks en ikke vil ofre flere rim på, og en inviterer venner til brenning av brev og andre minner fra forholdet.
Tittelen på albumet kan sjølsagt diskuteres med henspeiling på TV-serien Lilyhammer og en slags lillehammersk americana. Men jeg velger å ikke dvele mer ved det enn bare å nevne det, for det er musikken som er det viktigste. Og dette er meget bra musikk og enormt godt fortalte historier!
Karakter: 5,5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar