fredag 15. november 2019

Morganway - Morganway


Morganway fra Norwich, East Anglia, England ble dannet av tvillingene Callum (vokal, gitar, bass) og Kieran Morgan (gitar og backingvokal) etter at de iflg. omtalen på Spotify ikke fant seg musikalsk til rette i noen av prosjektene de først var med på. For rocka for folk, for popete for indie, for indie for country. Istedet for å kompromisse starta de altså Morganway for å følge sine musikaske instinkter.

Med seg fikk de SJ Mortimer (vokal), Nicole Terry (fele), Matthew Brocklehurst (keyboards) og Ed Bullinger (trommer). Og 2. august kom debutalbumet som jeg ad omveier kom over her om dagen. Og dette er spennende musikk! Koringa på åpningssporet My Love Won't Save You bringer meg rett tilbake til Mamas and the Papas og California Dreamin':


Kult med et band som henter inspirasjon fra 50 år tilbake, men som likevel klarer å gjøre lydbildet til noe som er moderne. Jeg synes at Morganway lykkes med det i stor grad på denne skiva, og jeg vil trekke fram den andre hovedvokalisten SJ Mortimer, som på Hurricane viser at hun har en helt rå stemme. Dette er min største favoritt på skiva:


Det som appellerer til meg med Morganway er at de utforsker sine musikalske talenter og ikke holder seg til et spor. Med andre ord så varierer de sitt musikalske uttrykk, og det er noe jeg setter stor pris på. Som på In A Dram (Coming Home), som er en herlig og heftig låt:


London Life er også en herlig låt, men om et ungt ekteskap som ikke går så bra:


Som en skjønner så er Morganway et band som gir deg doser med både rock, folk og country og det er blitt en deilig miks som jeg virkelig har falt for. At de har henta en del inspirasjon av Fleetwood Mac er heller ikke galt i min bok. Det er rett nok to balladelåter som ikke helt fungerer for meg. Jeg hører at Frozen In Our Time er mektig, men likevel når den ikke helt inn til meg. Men det gjør ikke all verden for totalinntrykket, for dette er et band med talentfulle musikere som har en musikalitet og et humør som smitter over på meg. Siste eksempel på det er Let Me Go, med en bittersøt tekst, men som gir meg rockefot. Igjen en mektig vokalprestasjon av SJ Mortimer:


Summa summarum så er dette et strålende debutalbum fra Morganway, og jeg har allerede begynt å glede meg til fortsettelsen!

Karakter: 5,5.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar