Det har vært stille fra meg i ferien da jeg har vært fullt opptatt. Litt musikk har det blitt, bl. a. helaften med Luke Elliot, Gåte og Madrugada på Romsdalsmuseet under Moldejazz. Men ellers har jeg prioritert sønnen min som var drøye to uker på ferie hos meg.
Nå reiste han sist helg og musikk har vært godt å ha for å fylle tomrommet etter han. Og mest av alt er det Sabaton som har fylt øregangene mine de siste dagene. Et band som jeg også har et følelsesmessig forhold til, all den tid det var favorittbandet til min daværende stesønn som døde i ei meningsløs trafikkulykke 31. mars 2017. To dager før spilte Sabaton på Studentersamfundet i Trondheim og meninga var at billett til den skulle være min bursdagsgave til han. Men siden han var under 18 gikk det fløyten. Jeg opplevde så Sabaton på Trondheim Rocks ifjor, og det ble rimelig emosjonelt, det var jo en som skulle ha vært med meg da.
Nok om det, nå er disse svenske powermetalrockerne med forkjærlighet for tema fra krigshistorien ute med nytt album. Ei skive som er et konseptalbum rundt den 1. verdenskrig, fra skuddene i Sarajevo og til slutten. Og bandet har virkelig slått på stortromma her. For i tillegg har de gitt ut albumet i en Soundtrack Version og i en History Version. På sistnevnte er det en kvinnestemme som forteller om bakgrunnen for låtene før vi så får de slik de er på det originale albumet. Soundtrackversjonen er dels med Floor Jansen fra Nightwish på vokal, eller som instrumentallåter.
Jeg har etterhvert foretrukket å høre på History Version for å lære mer om hva det synges om på låtene. Og uten at jeg kjenner gangen i 1. verdenskrig i detalj så virker det på meg som det er en kronologisk rekkefølge her. Det begynner da også med The Future Of Warfare, og spinner rundt det at dette var den første krigen med det vi kan kalle moderne krigføring. Og jeg har stort sett valgt å poste låtene fra History Version:
En utenforstående kan forledes til å tro at et band som har valgt en såpass snever tematikk for sine tekster fort tørker inn tekstmessig. Men Sabaton har gjennom hele sin karriere vist at det ikke er noe problem for de, de evner å finne stadig nye vinklinger og de besitter da også enormt med kunnskaper om krigshistorie. Det viser de til fulle på dette albumet, og det er mange sterke låter og mange låter der jeg lærer noe nytt om 1. verdenskrig. Et eksempel på det er 82nd All the Way, om en krigshelt fra Tennessee, USA:
Lawrence of Arabia har sjølsagt fått sin egen låt i Seven Pillars of Wisdom, og The Attack of the Dead Men er også en fascinerende historie, om en kan kalle noe som helst i en grufull krig for fascinerende da:
Musikalsk opplever jeg Sabaton som en tett og meget samspilt enhet. Dette er powermetal etter mitt hjerte, det er den energien jeg ønsker når jeg hører på ei skive med de. Samtidig er Joakim Brodén en fremragende vokalist med en autoritet i stemma som virkelig passer både til musikken og tematikken i tekstene.
Sjøl om en del av låtene er om heltemodige dåder under 1. verdenskrig så opplever jeg ikke at dette er en glorifisering av krig. Sabaton kommer også inn på hvor ekstremt grufullt krig er generelt, og denne krigen her spesielt. Noe vi kan høre i tittelåten, som er en av de mektisgte på skiva:
The End of the War to End All Wars henspeiler også på det at krig er grufullt. Mange trodde at denne krigen var krigen som gjorde slutt på alle kriger. Historien har ettertrykkelig vist oss at så ikke er tilfelle, noe som også blir bemerka i denne låten. Krig er fortsatt bestialsk og grusomt og fører til enorme menneskelige lidelser:
Dette er mektig musikk som gir meg mange sterke opplevelser. Koringen er kraftfull, musikken er så fengende og hardtslående som power metal skal være. I det hele tatt så har Sabaton gitt meg en av mine beste rockeopplevelser på skive i år.
Karakter: 5,5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar