Malene Markussen - Under vann

Tidligere denne uka bad jeg mine Facebookvenner om tips til god musikk som har kommet ut i år, og jeg festa meg med et tips som jeg var rask til å sjekke: Malene Markussen og hennes album "Under Vann". Det viser seg at dette er hennes andre fullengder, debuten kom med"Aldri i ro" for tre år siden.

Dette er musikk og tekster som jeg blir grepet av. Det er bare sju sanger, men det føles ikke for lite. Det er mye melankoli her, både musikalsk og tekstmessig, ja, jeg har nærmest på følelsen at dette er et konseptalbum ift. psykiske problemer og forskjellige aspekter ved det.

Vi får det allerede på åpnings- og tittelsporet:

Malene Markussen har en stemme som står godt til musikken. Og sjøl om det er melankoli og vanskelige tema hun tar opp så makter hun og hennes musikkere å lage musikk som ikke blir for trist. Som her i Under Vann der det hele bygger seg opp til en smådramatisk sang som gjør at jeg henger med hele veien.

Ikke Si Jeg Har Alt tolker jeg som et svar mange uvitende gir til mennesker som sliter psykisk. "Du har jo alt!". Som om det å ha fullt av materielle ting hjelper når en rives og slites innenfra. Det er bare å se på Aviici, han hadde alt, men likevel mista han det viktigste, gleden ved å leve. Og da hjelper ikke all verdens ting og penger. Et meget viktig budskap

Slipp Meg Inn er en bønn til en annen person, en venn eller ens hjertes utkårede om å slippe inn hos h¤n.

Så kommer vi til sangen som gjør sterkest inntrykk på meg, Dypere Dypere. Ingen sang på norsk har beskrevet en depresjon så godt som Malene Markussen gjør her. Ordbildene hun bruker kan jeg sterkt relatere til sjøl, jeg har i mine tyngste depresjonstilstander kjent det samme. Å da få en låt som virkelig setter ord på det jeg sjøl har følt er bare uendelig sterkt. Også en enkel og talende video:

Dette er den midterste låten og det virker som de tre første låtene på en måte beskriver veien mot bunnen, i Dypere Dypere er bunnen nådd, så beskriver de tre siste låtene kampen for å komme seg opp igjen. Det Brenner beskriver veien ut av et destruktivt forhold og så kommer den nestsiste sangen Fryktløs som viser en vilje til å kjempe mot sine indre monstre, en låt og en tekst som viser at en bedre framtid er mulig, tross alt:

Så jeg vil rett og slett takke Malene Markussen for å ha gitt meg et album med en knippe sanger som jeg kan kjenne meg godt igjen i, og som også kan brukes som et middel til å holde fast ved håpet om at livet fortsatt kan ha noe godt å gi.

Mulig at min karakter er litt farga av at jeg er personlig berørt av denne skiva, men musikk SKAL berøre.

Karaker: 6.